Skriftleg spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1702 (2019-2020)
Innlevert: 22.05.2020
Sendt: 22.05.2020
Svart på: 02.06.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): I år er det en tredobling av døde reinsdyr i Børgefjell. Minst 60 døde dyr er funnet, så langt, og de fleste antas tatt av rovdyr. I området er det observert fem jerv og en bjørn, som har forsynt seg grovt i reinflokkene. I kommunene rundt skal sau og lam på beite, og med fjoråret i minnet gruer bøndene seg. Kommuner har søkt om fellingstillatelse på jerv og bjørn, og reineierne har søkt om uttak av jerv, uten aksept.
Hvor mange reinsdyr og lam aksepterer statsråden skal bli drept før man setter inn tiltak?

Grunngiving

Statens naturoppsyn(SNO) har bekreftet at det spesielt er jerven som har forsynt seg av reinsdyrene i år. Så langt er 6 bekreftet drept av jerv, 4 av kongeørn og 2 av gaupe. Pluss 26 dyr som er klassifisert som drept av rovdyr, uten at rovdyr-arten kan stadfestes.
Miljødirektoratet vil ikke gi fellingstillatelse på jerv før de vet hvor stor jervebestanden er i området. I følge rovdata ligger Nordland over bestandsmålet på jerv, som er satt av Stortinget, slik at å bruke en ny kartlegging som unnskyldning for ikke å gripe inn er ikke holdbar. I 2019 ble det registrert 62 jervekull i landet, mens det nasjonale målet pr år er 39.
Det kan derfor virke som om direktoratet mener det er viktigere å telle jerv enn å redde reinsdyr fra en grusom død. Det må være mulig å gjøre begge tingene, samtidig.
Hverken kommunen eller reindriftsnæringen får gehør for sine søknader om fellingstillatelse, selv om det er slått fast at det er både jerv og bjørn i området og at jerven er den store synderen her.
Det er også påvist bjørn i området. I mars og april 2015 fattet Miljødirektoratet vedtak om ekstraordinært uttak av bjørn i Grane kommune, for å forebygge tap av sau og rein den kommende beitesesong. Vedtakene resulterte i felling av to bjørner, og ingen tap av sau til bjørn i beitesesongen 2015. Bjørn i beiteprioriterte områder må også tas ut i 2020, slik det ble gjort i 2015, da det er påvist minst en eller to bjørner i området.
Grane kommune fikk avslag på skadefelling senest i april i år, direktoratet ville heller «vente og se», selv om SNO bekreftet at det var ferske spor av bjørn i området. En slik «vente og se»-holdning innebærer i praksis at man vil se an hvor mange dyr som blir drept før man eventuelt griper inn, hvor mange dyr man er villig til å ofre.
Hos fylkesmannen er de klar over problemene, den verste krisen for reindrifta på over 50 år. Sør i Nordland er det om mulig verre enn de fleste andre steder. SNO i Nordland bekrefter at rovdyrtapene i indre strøk av sørlige Nordland er betydelige denne våren, de har registrert en god del rovdyrskader i området. Det er spesielt jerv som forsyner seg. Likevel avslår altså direktoratet uttak av både jerv og bjørn. Hvor mange sau, lam og reinsdyr skal man akseptere bli drept, før de med ansvar reagerer og setter inn tiltak.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: For reindriftsnæringa er det fleire utfordringar som spelar inn på produksjon og tap, og den største utfordringa denne vinteren har vore dei vanskelege vêr- og snøforholda. Det er landbruks- og matministeren som er ansvarleg for reindrifta, og eg er kjent med at det mellom anna er gjort endringar i kriseberedskapsfondet for å sikre tilstrekkeleg tilleggsfôring av rein som ikkje har tilgang til gode beiter. Eg er også kjent med at det mellom anna i Nordland er gjort vurderingar for å sjå dei ekstra midlane til tilleggsfôring i samanheng med midlane vi har til førebyggjande tiltak i rovviltforvaltninga.
Sjølv om det ikkje er tvil om at rovvilt tek tamrein, går det fram av forskinga som mellom anna Riksrevisjonen viser til i sin gjennomgang av rovviltforvaltninga, at rovdyr berre er ein del av tapsbiletet. Ugunstige klimatiske tilhøve, tettleik av rein og beitegrunnlag er i større grad avgjerande for produksjon og tap, og viktigare faktorar enn rovdyr for å forklare tap av både kalv og vaksne dyr. Denne vinteren har tydeleg vist nokre av dei utfordringane med tilgang til beiter som følgjer med vanskelege vêr- og snøforhold.
At det ikkje blir sett inn nokre tiltak, slik representanten Søttar skriv i spørsmålet, er eg ikkje einig i. Eg vil nemne nokre tiltak. Vi har ei god tilskotsordning til førebyggjande tiltak og det er rett til full erstatning. I tillegg er det denne vinteren gjort endringar i kriseberedskapsfondet som følgje av beitekrisa i reindrifta. Kvart år blir det felt rovdyr. Berre i perioden frå 1. januar 2019 til i dag er det registrert 26 døde rovdyr i Nordland (1 bjørn, 15 jerv og 10 gaupe).
Vidare vil eg understreke at forvaltninga følgjer opp situasjonen fortløpande med undersøkingar av meldingar om rovdyr og skader. Det er høg beredskap for rask vurdering av eventuelle behov for meir felling av rovdyr eller andre tiltak. Eg vil oppfordre reindrifta til fortsatt å ha ein nær dialog med både landbruks- og miljøforvaltninga for å sjå kva for tiltak som kan vere mogleg og best egna avhengig av korleis situasjonen utviklar seg vidare.
Stortinget har vedteke ei todelt målsetting der vi skal ha både beitenæring og rovvilt. Rovviltforvaltninga følgjer opp rovviltforliket i Stortinget, noko som mellom anna inneber at bestandane av rovdyr skal vere så nær bestandsmåla som mogleg. I Nordland er bestandane av gaupe og bjørn mindre enn dei fastsette bestandsmåla, og forvaltninga skal dermed leggje til rette for ei auke i bestandane av desse artane. Det er ikkje mål om å ha ein ulvebestand eller gjort registreringer av ulv i Nordland. Bestanden av jerv har dei seinare år vore om lag på bestandsmålet for regionen. Ei stor utfordring i Nordland er likevel at det ikkje ligg føre ein funksjonell forvaltningsplan. Årsaka er at dei sonene som er prioritert til jerv og bjørn ikkje er avgrensa på ei slik måte at det legg til rette for at bestandsmåla blir nådd innanfor desse sonene. Å nå bestandsmåla for rovdyr er ein sentral del av den todelte målsettinga, og vi kan ikkje skyte fleire rovdyr i ein region berre fordi soneringa ikkje fungerer godt nok. Konsekvensane er dårlegare føreseielegheit og at forvaltninga også i beiteprioriterte område må ta større omsyn til rovdyrbestandane. Eg har derfor henta inn forvaltningsplanen for Nordland og vil vurdera å gjere endringar i planen.