Skriftleg spørsmål fra Kari Henriksen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1726 (2019-2020)
Innlevert: 26.05.2020
Sendt: 26.05.2020
Svart på: 03.06.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Vil statsråden ta initiativ til å løse utfordringene for prosess- og leverandørindustrien som er avhengig av å få service og reparasjoner på sine maskiner/utstyr for å opprettholde driften og få folk tilbake i jobb, ved å for eksempel vurder en forskrift for bedriftsintern koronatesting av kritisk personell eller andre løsninger som sikrer at bedriftene kan opprettholde sin virksomhet?

Grunngiving

Bedrifter på Sørlandet og andre steder i landet er avhengig av å få reparert og vedlikeholdt sine maskiner for å kunne opprettholde produksjon og salg og ha jobb til ansatte. Bedriftene på Sørlandet har henvendt seg til meg og foreslått en ordning med bedriftsintern testing av slikt personell, og at dette forskriftsfestes. Dette er en kritisk fase for bedriftene, som frykter at konsekvensene og oppdragene vil bli færre og ledigheten større ut over høsten. Dette skal selvfølgelig være en ordning som skal følge opp de generelle smittevernrådene og -prioriteringer. Slik situasjonen er i dag, må hver ansatt i karantene opp til 20 dager når de reiser mellom land. det betyr store kostnader og en binding av personell som er svært uhensiktsmessig. Dages ordning er at hver enkelt kan søke dispensasjon for hvert oppdrag. Det er en svært byråkratiserende og lite hensiktsmessig løsning.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Hele næringslivet er berørt av pandemien i Norge og verden for øvrig. Så langt er det mye som tyder på at vi har klart å håndtere utfordringene på en god måte. Smittetallene er nå lave og det er bra, også for næringslivet. I tiden fremover må vi gjøre det som er nødvendig for å medvirke til å hindre tilbakefall og for å holde hjulene i gang i næringslivet. Samtidig er industrien også avhengig av at man lykkes å håndtere pandemiutfordringene i Europa og verden for øvrig.
Karanteneplikten ved ankomst til Norge er regulert i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) § 5. I samme forskrift § 6 har det vært gitt unntak for personer som krysser grensen mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge under reise mellom bolig og arbeidssted i disse landene, eller når de er i arbeid, i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid. Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, herunder personer som gjennomfører vare- og passasjertransport, er også unntatt fra karanteneplikt etter § 5 i den tiden de er under reise mellom bolig og arbeidssted og i den tiden de er i arbeid. Bruk av unntaket skal avklares med virksomhetsledelsen.
Fra og med 1. juni ble covid-19-forskriften § 6 endret og slik at folk kan gjennomføre jobbreiser i hele Norden på samme vilkår som vi har for Sverige og Finland. Dermed stilles alle arbeidstakere fra alle de nordiske landene likt, noe som også gjør det lettere for næringslivet å benytte arbeidskraft fra flere land enn Sverige og Finland. Dette er et steg i retning av en mer normal hverdag for næringslivet og er bra for norsk verdiskaping. Arbeidskraften flyter normalt over grensene, enten det er verftsarbeidere, servicepersonell eller andre.
I tråd med regjeringens langsiktige strategi og plan for håndteringen av covid-19-pandemien og justering av tiltak, legges det opp til en gradvis justering av tiltak samtidig som smittevernhensynet ivaretas. Regjeringen er i gang med å vurdere karantenebestemmelsene ved innreise både for arbeidsreiser og for andre reisende og slik det ble kommunisert den 15. mai. Målet er at karanteneplikten ved innreise i størst mulig grad skal kunne avløses av andre løsninger som ivaretar smittevernhensynet i tilstrekkelig grad. I hvilken grad og i hvilken form testing vil kunne inngå, er ikke avklart. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette innen midten av juni 2020.
I Prop. 124 L (2019–2020) Midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen som ble fremmet 29. mai 2020 fremgår det blant annet at i forbindelse med det videre forskriftsarbeidet vil man se nærmere på innspill som er kommet fra næringslivet.
Det er som følge av korona-utbruddet gjennomført omfattende tiltak som er viktig for hele bredden av industrien slik som for eksempel tiltak for å bedre likviditet og kapitaltilgang, satsing på FoU og omstilling ved en kraftig styrking av ordninger innenfor det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen la senest 29. mai 2020 frem nye tiltak som skal bidra til å få folk i jobb, øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping fremover. Her foreslår vi blant annet å bevilge 3,6 mrd. kroner over tre år til tiltak for grønn vekst og grønn fremtid. Pakken omfatter blant annet 1 mrd. kroner til grønn forskningsplattform over tre år for å fremme omstilling ved å gi støtte til prosjekter gjennom flere stadier, fra grunnleggende forskning til innovasjon og kommersialisering og 2 mrd. kroner til Enova i 2020. Midlene kan bidra til grønn teknologiutvikling innenfor blant annet leverandørindustri, maritim næring og fornybar energi, herunder teknologi innenfor områder som for eksempel hydrogen, batteriteknologi, havvind og grønn skipsfart.
Leverandørindustrien og prosessindustrien er betydelige eksportnæringer. Jeg vil derfor avslutningsvis vise til at for å støtte norsk næringsliv gjennom og etter koronakrisen har regjeringen også startet arbeidet med en eksporthandlingsplan. Formålet er å tilrettelegge for at norske bedrifter opprettholder, og aller helst øker, sine eksportandeler i utemarkedene.