Arild Grande (A): Er statsråden enig i at alle former for lønnstyveri slik det er definert av Fagforbundet skal inngå i en eventuell ny straffebestemmelse, og vil regjeringen sikre at det blir prioritert tilstrekkelig ressurser til tilsyn og etterforskning av lønnstyveri?
Grunngiving
Lønnstyveri, eller wage theft, er et veletablert begrep internasjonalt og henviser til ulike måter arbeidsgiver for egen vinning unnlater å betale arbeidstakerne den lønn og ytelser de har krav på, som tarifflønn/allmenngjort lønn, overtid, feriepenger, obligatorisk/avtalefestet pensjon eller yrkesskadeforsikring. Begrepet omfatter også når arbeidsgiver presser ansatte til å opptre som selvstendig næringsdrivende/kontraktører, og med det frasi seg rett til sykepenger, pensjon, overtidskompensasjon osv., eller når man benytter strategiske konkurser for å unngå å betale sine forpliktelser overfor arbeidstakerne.
Manglende etterforskning, påtale og straff av arbeidsgivere som begår lønnstyveri, svekker arbeidstakernes rettssikkerhet.
Det er kjent at arbeidslivskriminalitet ofte blir nedprioritert i politiet til fordel for andre kriminalitetsområder, og at fagområdet generelt anses å ha lav status. Riksadvokaten har i flere år bedt politidistriktene om å prioritere arbeidslivskriminalitet, uten at dette har gitt de ønskede resultatene.
I Norge har vi ikke hatt et eget begrep for fenomenet lønnstyveri før Fagforbundet introduserte en fornorskning av begrepet, og sørget for at det nå har blitt søkelys på denne problemstillingen i det offentlige ordskiftet. Fagforbundets definisjon av lønnstyveri fremgår i nyhetssak på Fagforbundets hjemmesider 27.05.2020: https://www.fagforbundet.no/nyheter/a/11221/regjeringen-varsler-tiltak-mot-lonnstyveri-og-adopterer-begrepet/.
Undertegnende viser til at også regjeringen nå har adoptert begrepet lønnstyveri, og varsler at de nå jobber med forslag til lovendringer som blant annet innebærer egen straffebestemmelse om lønnstyveri.
Undertegnende er imidlertid bekymret for at et eventuelt forslag om skjerping av lovverket fra regjeringen ikke vil følges opp med tilstrekkelige tiltak for å sørge for effektiv håndheving av loven. Politi og kontrolletater trenger en betydelig styrking av ressurser for å kunne føre effektive tilsyn, og det må sikres at disse sakene faktisk prioriteres hos politi og påtalemyndighet. Til nå har regjeringen vist liten vilje til å prioritere dette. Både politi og tilsyn har betydelig svekket kapasitet til å følge opp lovbrudd etter flere års kutt i budsjettene.