Skriftleg spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2027 (2019-2020)
Innlevert: 23.06.2020
Sendt: 23.06.2020
Svart på: 29.06.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Gjennom media er vi gjort kjent med konflikter i enkeltkommuner, der ansatte i skolen erfarer mobbing, trakassering og frykt for oppsigelse som en direkte konsekvens av deres kritikk av styringen av skolen.
Mener statsråden dette er akseptabelt, og på hvilken måte vil regjeringen ivareta lærernes og andre ansattes rett til å uttrykke meninger, uenighet og systemkritikk verbalt eller skriftlig, som berører egen arbeidsplass?

Grunngiving

Jeg viser forøvrig til min interpellasjon til daværende kunnskapsminister Sanner den 6. november 2018 om samme tema. Temaet er igjen aktualisert gjennom situasjonen i Sandefjord kommune, der lærere, gjennom leserinnlegg i avisen, har ytret seg kritisk til utstrakt bruken av mål- og resultatstyring av skolen i kommunen, og hvordan dette begrenser lærernes faglige metodefrihet og mulighet til å ivareta elevenes faglige utvikling. Reaksjonen fra arbeidsgiver, både på skolenivå og kommuneadministrasjonen, skaper frykt blant ansatte og oppleves som forsøk på å frata lærerne deres grunnlovsfestede rett til å ytre seg – også om forhold ved egen arbeidsplass. Friheten til å ytre seg er kanskje særlig viktig i offentlig sektor. En rekke forhold i offentlig sektor er avhengige av folkevalgt og politisk styring, og desto viktigere er det med en løpende og åpen debatt om utviklingen på de ulike områdene, slik at politiske beslutningstakere har god oversikt over hva som skjer, og konsekvensene av de vedtakene som er fattet. Derfor kan heller ikke lojalitetsplikten ovenfor arbeidsgiver overprøve ytringsfriheten.
Når det gjentatte ganger avdekkes at lærernes ytringer møtes med indirekte og direkte trusler om sanksjoner, må det stilles spørsmål ved om ytringsfriheten i praksis er i ferd med å snevres inn. Uten å gå nærmere inn i enkeltsaker, så viser de siste årenes avsløringer og omfattende mediedekning at lærernes og skoleledernes ytringsfrihet er under press.
I sitt svar til meg i debatten i november 2018, bekreftet daværende statsråd at den som er ansatt i skolen, har, på linje med andre ansatte, den samme grunnleggende ytringsfrihet som enhver annen innbygger. Dette gjelder også for ytringer som har direkte tilknytning til virksomheten den ansatte arbeider i, og at skoleledelsen ikke har fri adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som den ansatte fremsetter på egne vegne. Til tross for at KS i 2017 ga ut en revidert og utvidet utgave av sin veileder om ytringsfrihet og varsling, så viser eksemplene fra virkeligheten at dette ikke følges opp i praksis. Både av hensyn til den enkelte ansatte, kvalitetsutviklingen i skolen og en opplyst offentlig debatt om situasjonen i skolen, er det nødvendig å løfte denne debatten opp på nasjonalt nivå.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Ytringsfrihet er avgjørende for en opplyst samfunnsdebatt og en forutsetning for et velfungerende demokrati. Ytringsfriheten er en rettighet som er vernet både av Grunnloven og av internasjonale menneskerettigheter. Den er begrunnet i de grunnleggende prinsippene om demokrati, sannhetssøken og individets frie meningsdannelse.
Den som er ansatt i skolen, har den samme grunnleggende ytringsfrihet som enhver annen innbygger. Dette gjelder også for ytringer som gjelder skolevirksomheten. Den ansattes rett til å ytre seg er likevel ikke uten grenser. Skranker som følger av den alminnelige lovgivningen, som for eksempel taushetsplikten og forbud mot hatefulle ytringer og diskriminering, må selvsagt overholdes. Ansatte i skolen kan heller ikke ytre seg på en måte som krenker elever, og som derfor kommer i strid med deres rett etter opplæringsloven til et trygt og godt skolemiljø. I tillegg vil lojalitetsplikten i arbeidsforholdet kunne spille inn.
Lojalitetsplikten innebærer at ansatte har en plikt til å opptre lojalt overfor den virksomheten de arbeider i. Dette betyr imidlertid ikke at arbeidsgiveren har adgang til – ut fra sin egen lojalitetsforventning – å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte framsetter på sine egne vegne. Ansatte i skolen har dermed et vidt spillerom for offentlig å gi uttrykk for sin mening også om eget arbeidsområde og sin egen arbeidsplass.
Det er ikke akseptabelt dersom lærere og andre ansattes ytringsfrihet begrenses uforholdsmessig. Hva som vil være uforholdsmessig må vurderes konkret, hvor grunnen til å gjøre inngrep i den ansattes frihet veies opp mot hensynet til demokrati, sannhetssøken og individets frie meningsdannelse. Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt kunne være vernet også når arbeidsgiverens interesser kan bli skadelidende.
Jeg er enig i at ansattes ytringer er svært viktige for en opplyst offentlig debatt, noe som igjen er sentralt for kvalitetsutvikling i skolen. Det er uholdbart dersom ansatte ikke opplever trygge rammer for å ytre sin mening om skolevirksomheten. Lærere og andre ansatte har gode forutsetninger for å mene noe om skolevirksomheten, og det er viktig at det er god kultur for å ytre seg også internt i egen virksomhet.
Offentlig ansatte som mener at arbeidsgiver har begrenset deres ytringsfrihet på en uberettiget måte, har adgang til å ta saken opp med Sivilombudsmannen.
Ansattes ytringsfrihet drøftes grundig av opplæringslovutvalget som leverte sin utredning, NOU 2019: 23, til Kunnskapsdepartementet i desember i fjor. Denne NOU-en er for tiden på høring hos aktørene i skolesektoren, og jeg håper og tror at dette kan være med på å øke bevisstheten om ytringsfrihet i skolen. I oppfølgingen av NOU-en vil jeg ha oppmerksomhet på denne problemstillingen og gjøre mitt for å bidra til refleksjon og debatt blant alle berørte, hos skoleeiere, på ulike nivå i skolen og i organisasjonene.
Jeg vil for øvrig også vise til at regjeringen nylig har oppnevnt en ytringsfrihetskommisjon, som har fått i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge. Skolesektoren er ikke særskilt framhevet i mandatet, men kommisjonens arbeid vil kunne bidra til økt bevissthet og diskusjon om ytringsfriheten og tiltak for å sikre den enkelte trygge rammer utøvelse av ytringsfriheten.