Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hva har utenriksministeren gjort for å be Polen ivareta sine menneskerettslige forpliktelser, hvordan vil Norge forholde seg Polen i lys av den politikken Polen nå fører, og vil det bli tatt opp av Norge i OSSEs ministerråd?

Grunngiving

Det er urovekkende det som skjer i Polen med hensyn til menneskerettighetene og seksuell orientering, diskriminering av mennesker med annen seksuell legning enn heterofili. President Duda sin harde og diskriminerende retorikk overfor homofile er skremmende.
Osse PA har i en pressemelding https://www.oscepa.org/news-a-media/press-releases/2020/osce-pa-human-rights-leaders-denounce-anti-lgbt-actions-in-poland
kritisert utviklingen i Polen. Fra flere hold er det uttrykt bekymring for denne utviklingen og disse diskriminerende holdningene som ser ut til å spre seg til flere europeiske land.

Svar

Ine Eriksen Søreide: Ivaretagelse og styrking av menneskerettighetene står sentralt i norsk utenrikspolitikk. Menneskerettighetene gjelder for alle, uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet.
Norge spiller en aktiv rolle i den internasjonale innsatsen blant annet i FNs menneske-rettighetsråd og Europarådet for å bekjempe vold og diskriminering mot LHBTI-personer. Vi gir også finansiell støtte til norske og internasjonale LHBTI-organisasjoner. Norge støtter i tillegg initiativ for å fremme en mer inkluderende tilnærming til LHBTI-personer, i tråd med FNs bærekraftsagenda og prinsippet om at ingen skal utelates.
Norge har gitt uttrykk for bekymring for utviklingen i Polen ved flere anledninger, senest under et felles møte som de nordiske og baltiske utenriksministrene hadde med de fire Visegrad-landene (Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia) den 3. juni i år, der jeg deltok. For Polen er det særlig den omfattende justisreformen, hvor domstolenes og dommeres uavhengighet er blitt satt under press, som er blitt kritisert.
Polen er det største mottagerlandet av EØS-midler, med en total tildeling på over 800 millioner euro i inneværende periode. Alle EØS-midler skal forvaltes i henhold til vedtatte prinsipper om godt styresett, bærekraftig utvikling, kjønnsnøytralitet og ikke-diskriminering. Et av de store programmene i Polen denne perioden med EØS-midler gjelder lokal utvikling. Den 3. juni, i giverlandenes årlige møte med polske myndigheter på embetsnivå om EØS-midlene, ble det opplyst at giverne ikke vil gi støtte under dette programmet til kommuner og byer som har vedtatt politiske erklæringer om innføring av «LHBTI-ideologifrie» soner, da dette bryter mot prinsippene for bruk av EØS-midlene. Den politiske utviklingen i Polen, særlig knyttet til justisreform, gjorde at vi i februar valgte å utsette signering av det lenge planlagte justisprogrammet finansiert av EØS-midler. En ny versjon av dette programmet uten domstolssamarbeid er nå til vurdering.
EØS-midlene er også en meget viktig bidragsyter til sivilt samfunn. I inneværende finansieringsperiode er om lag 200 millioner euro øremerket til støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i 14 mottagerland. Mange av organisasjonene som får støtte står i spissen for pådriverarbeidet for LHBTI-rettigheter og inkludering. I forrige periode (2009-2014) finansierte Norge LHBTI-tiltak i alle de 16 landene som da mottok støtte, og i Polen ble det gitt om lag 800 000 euro i støtte til 17 prosjekter som omhandlet LHBTI.
OSSE er en av flere internasjonale organisasjoner som har mandat til å følge med på situasjonen for menneskerettigheter. OSSEs deltakerstater har forpliktet seg til å følge visse verdier og normer, og til å tåle kritikk når det ikke skjer. En organisasjon som OSSE gir oss også mulighet til å samarbeide konstruktivt med andre stater om å fremme menneskerettigheter nasjonalt og regionalt. Norge gir stadig uttrykk for kritikk av ulike forhold i mange land i OSSE-området, også i Polen.
Regjeringen vil følge den videre utviklingen i Polen nøye, og temaene som tas opp i spørsmålet vil være sentrale i våre bilaterale kontakter med representanter for polske myndigheter.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Kari Henriksen (A) til utenriksministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar