Skriftleg spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2045 (2019-2020)
Innlevert: 25.06.2020
Sendt: 26.06.2020
Svart på: 10.07.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Følger norske myndigheter med på menneskerettssituasjonen i Belarus i forkant av valget i august, og hva kan Norge eventuelt foreta seg for å styrke menneskerettighetssituasjonen i landet?

Grunngiving

Belarus (Hviterussland) opplever denne våren de største folkelige protester på lenge. Belarus går til valg på president 9. august. Fristen for å fremme kandidater var fredag 19.06.20. En underliggende misnøye med president Lukashenko har denne våre akkumulert og blitt styrket av en sterk misnøye med myndighetenes mangelfulle håndtering av korona-pandemien. Det har ført til at folket reiser seg i protest etter mange år med en president og et styre som hindrer en demokratisk utvikling, et styre som undertrykker og forfølger stemmer og partier som kan true deres posisjon.
Det vi ser denne våren og sommeren er en historisk sterk motvilje i folket mot sittende president. Samtidig med dette ser vi en dramatisk økning i brutalitet I fengsel og i voldelige pågripelser i gatene. Gjentatte ganger har folk blitt pågrepet for å bare å være tilstede, og det av ikke-uniformerte personer. Lukashenko har uttalte at han er klar for å skyte – skyte for å unngå at «de tar over landet».
President Aleksandr Lukashenko har sittet ved makten siden 1994, og har siden den gang holdt opposisjon i sjakk. Det er presidentvalg i Belarus hvert femte år, men disse har ikke blitt regnet som frie og demokratiske av OSSE siden 1995. Lukashenko stiller seg nå igjen villig til å ta gjenvalg etter 26 år. Nå har myndighetene valgt å svare på protestene med å arrestere journalister og opposisjonelle, blant annet flere mulige presidentkandidater.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Vi har med uro registrert den siste tids hendelser i Hviterussland, og kommer til å følge nøye med på utviklingen frem mot valget i august. Arrestasjoner av journalister og opposisjonelle er uakseptabelt, og myndighetenes håndtering av fredelige demonstrasjoner, markeringer og aksjoner vekker bekymring.
Den negative utviklingen kommer etter en periode der rommet for sivilt samfunn og alternative stemmer innen flere sektorer har sett ut til å være økende, og hvor landet har søkt mot EU og Europa. Parlamentsvalget i fjor ble ikke regnet som fritt og rettferdig av internasjonale observatører, og opposisjonen var i praksis forhindret fra å vinne frem. Det var likevel flere eksempler på at organisasjoner eller enkeltpersoner kritiserte myndighetene uten at dette førte til represalier. At det strammer seg til foran presidentvalget er skuffende.
Vi ønsker å se Hviterussland fullt integrert i Europa som et fritt og demokratisk samfunn. Det innebærer blant annet at opposisjonen må ha reelle muligheter til å delta på like vilkår. Dette følges opp bilateralt og gjennom relevante multilaterale arenaer. Felles for de fleste virkemidlene er at Norges bidrag vil være mest effektivt når vi opptrer sammen med våre internasjonale partnere, som for eksempel med de andre nordiske landene.
Norge er en aktiv deltager i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet, og innenfor rammen av disse har det de siste ukene vært uttrykt kritikk og bekymring over brudd på forsamlings- og ytringsfriheten i Hviterussland. FNs menneskerettighetsråd er nå samlet i sin sommersesjon. Norge vil være medforslagsstiller for en resolusjon om Hviterussland som omfatter forhold knyttet til presidentvalget og som ber om forlengelse av mandatet til spesialrapportøren for menneskerettigheter. Norge har tidligere holdt, eller vært tilsluttet, flere innlegg om menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland i FNs menneskerettighetsråd, og vi vil sammen med de andre nordiske landene holde et innlegg i den interaktive dialogen i juli. Det er svært uheldig at COVID-19 trolig vil begrense muligheten for internasjonal valgobservasjon, både under oppkjøringen til og ved gjennomføringen av selve valget.
Norge har gjennom mange år støttet krefter i Hviterussland som arbeider for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene. Den politiske dialogen med Hviterussland har også økt de siste årene, og dette har gitt flere anledninger til å ta opp menneskerettighetssituasjonen både på utenriksminister- og statssekretærnivå. Vi har lagt vekt på å finne felles interesser og plattformer for samarbeid, samtidig som vi har understreket at samarbeidet vil påvirkes av landets vilje til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og prinsipper knyttet til demokrati og rettsstat. Dette er synspunkter vi vil fremme overfor hviterussiske myndigheter også i tiden som kommer.