Ole André Myhrvold (Sp): Er statsråden enig i at tiltakskost for et klimatiltak kun bør omfatte beregning av effekter som kan direkte relateres til en utslippsreduksjon, og dersom ikke hvorfor er da effekten av helsegevinster medregnet som en positiv effekt, mens effekten av bortfall av verdiskapning og arbeidsplasser knyttet til kjøttproduksjon ikke er medregnet som en negativ effekt?
Grunngiving
Beregningen av tiltakskosten av kjøttkutt i Klimakur 2030 er satt til under 500 kr/tonn. I NIBIOs underlagsrapport til Klimakur 2030 framkommer det at den største gevinsten ved innføring av kjøttkutt-tiltaket er en antatt positiv helseeffekt. I rapportens tabell 8 er det synliggjort at ¾ av den positive helsegevinsten ved omlegging av kostholdet tilskrives økt forbruk av nøtter, frø, frukt, bær og grønnsaker, mens kun ¼ tilskrives redusert kjøttforbruk.
I dette tilfellet er det kun redusert kjøttforbruk som påvirker Norges utslippsregnskap fordi det direkte kan relateres til færre husdyr. Det er ingen automatikk i at man starter å spise mer frukt, grønnsaker og nøtter, selv om man spiser mindre rødt kjøtt. Beregnet helsegevinst ved økt inntak av frukt, grønnsaker og nøtter hører derfor ikke hjemme i beregning av tiltakskostnad for et klimatiltak.
På den annen siden peker en rapport fra Oslo Economics på følgene av redusert husdyrproduksjon med tapte fellesgoder som kulturlandskap og distriktsarbeidsplasser. Disse er ikke verdisatt og dermed ikke med i regnestykket.
Beregningen har heller ikke medregnet tapt investeringsverdi i husdyrproduksjon og investeringsbehov i økt planteproduksjon.