Skriftleg spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2113 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Svart på: 06.07.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): På hvilken måte vil statsråden legge opp til dialog med berørte grunneiere, næringsdrivende og lokalsamfunn for å besvare hvilke rettigheter og muligheter disse nå har til å utvikle, bo og drive sine eiendommer videre?

Grunngiving

Viser til sak på NRK.no 29. mai "Streken gjennom huset" om raskartlegging (skredfaresoner) i regi av NVE.
Arbeidet har ifølge artikkelen har pågått siden 2012, men det er først nå innbyggere og kommuner i rasutsatte områder har fått et konkret kart å forholde seg til.
Flere opplever nå at de sitter fastlåst i en nylig opptegnet faresone.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Endringer i nedbørsmønster, og økt skred- og flomhyppighet gir økte utfordringer. Særlig vanskelige utfordringer er knyttet til eksisterende bygninger som ligger utsatt til for flom- og skredfare. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for en god og fornuftig samfunnsutvikling, samtidig som det er viktig å ivareta sikkerheten til mennesker og vern av materielle verdier.
Jeg har stor forståelse for at det er krevende å få begrensinger på utvikling og drift av egen eiendom, spesielt i områder som oppleves som trygge og der folk har bodd lenge. Samtidig er styring av arealbruken etter byggteknisk forskrift avgjørende for å motvirke framtidige tap og skader fra flom og skred.
Jeg vil understreke at verken kartleggingen som gjøres av NVE eller sikkerhetsreglene i byggteknisk forskrift som gjelder for skredutsatte områder, er til hinder for å bruke og holde vedlike bygninger. I 2015 vedtok også regjeringen oppmyking i sikkerhetsreglene som innebærer at det er mulig å bygge for eksempel tilbygg og garasjer, selv i skredutsatte områder. Hensikten med dette var å legge til rette for en tidsmessig standard for den bruken som allerede skjer.
I noen tilfeller har grunneiere tidligere fått utført en skredfarevurdering som de har fått godkjent en utbygging basert på. Dette er tilfellet i saken i Vikebygd i Ullensvang som representanten viser til i sin begrunnelse. Her ble det gjennomført en skredfarevurdering på 1980-tallet og en skredfarevurdering senere på oppdrag fra grunneierne. Begge skredfarevurderingene har en annen konklusjon enn NVEs skredfarekartlegging fra 2016. NVE har vært i dialog med grunneierne og kommunen om disse forholdene.
Jeg er opptatt av god dialog om disse spørsmålene som representanten tar opp. NVE har tett kontakt med kommuner, både under og etter faresonekartlegging. Jeg gjør også oppmerksom på at kommuner kan søke NVE om bistand til å sikre bebyggelse som befinner seg innenfor en faresone.