Skriftleg spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2140 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Rette vedkommende: Næringsministeren
Svart på: 07.07.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Kan statsråden klargjøre om offentlige etater må utlyse alle innovasjonskontrakter, eller om kreative aktører kan få utviklingskontrakter/innovasjonskontrakter direkte mot offentlige etater?

Grunngiving

Innkjøpsmakten til offentlig sektor er stor. Det gir muligheter men tillegger også stort ansvar. Det er positivt dersom offentlige innkjøp stimulerer til nyskaping og aktivitet i privat sektor. Det er tilsvarende uheldig når enkelte byer og fylker lar ideologien styre slik at man er mer opptatt av at det offentlige skal eie og drive selv fremfor å stimulere til mangfold og nyskaping bland bedrifter og innbyggere. Det kommer heldigvis fortsatt mange gode signal fra regjeringen om at offentlig sektor skal tenke nytt og bidra til utvikling av teknologi, nye tjenester og nye produkter. Innovasjonkontrakter/utviklingskontrakter er en viktig virkemiddel. Det fremstår dog som at ulike offentlige etater er forsiktige med å ta det i bruk, i frykt for å bryte anbudsregler. Samtidig er det sunt at man i etatene er nøye på å unngå at vennskap og kjennskap gir tilgang til kontrakter som andre aktører ville løst bedre eller billigere.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: De alminnelige reglene i anskaffelsesregelverket gjelder også for innovasjonskontrakter. Hovedregelen er at offentlige virksomheter skal avholde konkurranse for å oppnå best mulig pris og kvalitet. For større kontrakter ivaretas konkurranseprinsippet ved at konkurransen kunngjøres både i Norge og i EØS-området. Ved mindre kontrakter må det offentlige også sørge for konkurranse om kontrakten ved at oppdraget gjøres kjent for et rimelig antall leverandører. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom en frivillig kunngjøring av konkurranse eller ved at det offentlige selv innhenter tilbud fra flere. Innovasjon kan også fremmes gjennom kjøp av forsknings- og utviklingstjenester. Slike tjenester er unntatt fra anskaffelsesregelverket i de tilfellene der oppdragsgiveren ikke fullt ut betaler for tjenesten, eller utbyttet ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren til bruk i hans virksomhet.
Anskaffelsesreglene legger godt til rette for at det offentlige kan stimulere til nyskaping og innovasjonsaktivitet i både privat og offentlig sektor. Dette forutsetter imidlertid at innkjøpere har kompetanse til å kunne vurdere bl.a. konkurransesituasjonen i markedet. Dersom det stilles strenge krav til for eksempel erfaring fra tilsvarende prosjekter, kan dette føre til at gründerbedrifter med innovative idéer ikke kan delta i konkurransen.
Det er gledelig at stortingsrepresentanten i begrunnelsen for spørsmålet viser til at det kommer mange gode signaler fra regjeringen om at offentlig sektor skal tenke nytt og bidra til utvikling av teknologi, nye tjenester og nye produkter. Dette skal vi fortsette med. For å styrke arbeidet med innovasjon i offentlig sektor har regjeringen i juni 2020 lagt frem Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor — Kultur, ledelse og kompetanse. Der presenterer regjeringen bl.a. hvordan vi skal legge til rette for at offentlig sektor bedre klarer å nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i oppstartsselskaper. Regjeringen har også satt i gang flere kompetansehevende tiltak i kjølvannet av Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Tiltakene skal bidra til at både det offentlige og private kan lykkes med innovasjon i offentlige anskaffelser. I tillegg til kompetanseheving løftes arbeidet i Nasjonalt program for leverandørutvikling som et viktig tiltak. Utredning av mulighetene for samordning av kommunale og fylkeskommunale innkjøp er også viktig for å oppnå målene om større spredning av nyutviklede løsninger.