Ruth Grung (A): Borettslag og sameier utgjør om lag 900 000 boliger i landet og dermed 35 % av boligmassen. Det er en arealeffektiv og energi- og klimavennlig boform. Energibruken er ofte en kombinasjon av enkeltabonnement i bolig og fellesforbruk som oppvarming av vann og ladeanlegg. I NVEs forslag til nye nettariffer er ikke konsekvenser for borettslag og sameier vurdert.
Hvordan vil ministeren sikra at eventuell ny tariffmodell vil være positive for beboere i borettslag og sameier?
Grunngiving
NVEs høringsdokument for nye nettariffer vurderer ikke borettslag og sameier, kun tomannsboliger, eneboliger og leiligheter. Varmepumpe og egenproduksjon av strøm er heller ikke vurdert for leiligheter.
Beboere i borettslag har ofte liten mulighet til å regulere eget forbruk når store deler av energibruken som varmtvann og eventuell lading av bil er organisert felles.
Borettslag og sameier har der imot en unik, mulighet til å redusere belastningen på nettet ved å styre den samlede effektbruken for boliger og fellesfunksjoner. Det er derfor underlig at NVE ikke har vurdert og hensyn tatt den boformen som utgjør 1/3 av boligmassen og som i utgangspunktet er mest areal- og energieffektiv.
Borettslag og sameier har også stort potensial til å investere og ta i bruk smarte ENØK-tiltak. I følge NVE vil egen produksjon av energi som sol, biogass med mer ikke bli lønnsomt med de foreslåtte modellene. Men for borettslag som har så stor reguleringsmulighet av det totale energiforbruket vil slike investeringer kunne redusere belastningen på nettet, og være god samfunns investering. Dette er heller ikke vurdert i høringsdokumentet.