Svar
Nikolai Astrup: Regjeringen arbeider for at alle skal ha et trygt og godt sted å bo. Vi er kjent med at enkelte spekulerer i boligmarkedet, blant annet gjennom å dele opp større boliger i flere små hybler. Vi vet også at dette som regel rammer de svakeste på boligmarkedet. Derfor jobber regjeringen med å forsterke tiltak mot boligspekulasjon og hyblifisering.
Da eierseksjonsloven ble behandlet i Stortinget i mai 2017, vedtok Stortinget tre anmodningsvedtak. Disse gikk ut på å be regjeringen fremme lovforslag om henholdsvis hyblifisering, kortidsutleie av boligseksjoner og ervervsbegrensninger i boligsameier.
I den forbindelse viser jeg til at Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, var enige med Arbeiderpartiet i at det burde utarbeides lovendringer som skal hindre boligspekulanter i å omgå ervervsbegrensningen i loven, for eksempel ved bruk av datterselskaper. Som fremhevet i komitebehandlingen, innebærer imidlertid innføringen av en slik lovendring en rekke rettslige og praktiske problemstillinger som trengte avklaring før en slik regel kunne innføres, jf. Innst. 308 L (2016-2017) side 54. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslo derfor at det i stedet ble fattet et anmodningsvedtak, som ba regjeringen fremme lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt opp. Anmodningsvedtaket ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket i Prop. 36 L (2018-2019). Regelen om at ingen kan erverve mer enn to boligseksjoner i et eierseksjonssameie, er nå utvidet, slik at den nå også omfatter indirekte erverv, jf. eierseksjonsloven § 23 annet og tredje ledd.
Prop. 36 L (2018-2019) følger også opp anmodningsvedtaket om korttidsutleie. Det er nå et tak på 90 døgn pr. år for korttidsutleie av bolig i eierseksjonssameier, jf. eierseksjonsloven § 24 syvende ledd.
Disse lovendringene trådte i kraft 1. januar 2020, og er viktige grep for å motvirke boligspekulasjon. De aktuelle begrensningene kan blant annet bidra til å dempe prispress, og føre til at flere boliger blir tilgjengelige for langtidsutleie.
Når det gjelder hyblifisering, mener jeg at det ikke først og fremst er unge og studenter som rammes. Tvert imot, kan hyblifisering isolert sett bidra til flere mindre og potensielt sett rimeligere hybler for studenter. Samtidig vet vi at hyblifiserte boliger ofte innebærer at folk bor trangt, og kanskje uten at krav til for eksempel brannsikkerhet er oppfylt. Det er selvsagt ikke ønskelig at verken studenter eller andre vanskeligstilte på boligmarkedet skal bo slik. Det er også viktig å motvirke at sameier påføres ulemper som følge av at det bor svært mange mennesker i én boligseksjon.
Jeg vil gjøre oppmerksom på at vi allerede i dag har regler som begrenser muligheten for hyblifisering. Det å bygge om eller endre en bolig, slik at langt flere enn tidligere kan bo der, kan være en søknadspliktig bruksendring etter dagens regler. Alle tekniske krav må da oppfylles. Den som vil endre boligen sin, har ansvar for å avklare med kommunen om endringen er søknadspliktig. Søknadsplikt inntrer dersom den endrede bruken kan påvirke hensyn som skal ivaretas av plan- og bygningslovgivningen. En ombygging eller endret bruk som får konsekvenser for blant annet brannsikkerhet, parkeringsforhold, støy, ventilasjon mv. er normalt søknadspliktig. Dersom boligeier ikke har søkt om og fått tillatelse i slike tilfeller, er bruken av boligen ulovlig. Kommunen kan da starte ulovlighetsoppfølging, og blant annet gi pålegg om opphør av bruk.
Stortingsrepresentant Staalesen skriver at "i 2017 fikk Arbeiderpartiet flertall for at regjeringen skulle komme tilbake til stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven". Det riktige er at anmodningsvedtaket om hyblifisering ble foreslått av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 308 L (2016-2017) side 55. Anmodningsvedtaket ble deretter enstemmig vedtatt av Stortinget. Bakgrunnen for forslaget var at Høyre og de øvrige partiene ønsket at regler om hyblifisering i eierseksjonsloven skulle vurderes i sammenheng med tilsvarende bestemmelser i plan- og bygningsloven. Arbeiderpartiets forslag omhandlet kun lovendring i eierseksjonsloven.
Dette er et område som er komplisert å regulere, og hvor flere regelverk må sees i sammenheng. I mai 2019 sendte regjeringen på høring et forslag om å regulere hyblifisering i plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven.
Forslaget i plan- og bygningsloven går ut på å presisere kommunens hjemmel til å vedta bestemmelser om oppdeling av en boenhet til hybler i kommuneplan. I tillegg foreslo regjeringen en ny hjemmel for å vedta slike bestemmelser i reguleringsplan. Disse forslagene innebærer at adgangen til å regulere hyblifisering blir en del av det ordinære plansystemet. Kommunen kan dermed få et bedre grunnlag for å styre utvikling og bruk av boligmassen.
Forslaget i eierseksjonsloven innebærer at en seksjonseier må få samtykke fra årsmøtet for å omgjøre en leilighet til hybler. Forslaget skal bidra til at sameiene i større grad kan påvirke og styre omfanget av hyblifisering.
Forslagene fikk bred støtte i høringen. Vi jobber med oppfølging av høringen, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon nå i høst.