Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Kan statsråden beskrive hvordan man ved nettbaserte løsninger klarer å gjennomføre en like sikker uttaksprosess som tidligere?

Grunngiving

Som kjent har mottak av kvoteflyktninger blitt satt på vent under korona-pandemien. Det er mange grunner til dette. Denne uken meldt UDI at 5 familier vil komme og at det er igangsatt uttaksintervjuer på nett.
Uttaket av kvoteflyktninger er en omfattende og svært viktig prosess. Det er meget viktig at det gjøres grundige undersøkelser for å sørge for at de rette personene blir valgt ut. Dersom denne jobben ikke gjøres grundig, kan det ha store negative konsekvenser og personer som aldri burde få kommet til Norge, kan likevel få komme. Vanligvis reiser et omfattende tverrfaglig team ut for å gjennomføre uttak. Det handler om grundig bakgrunnssjekk, id-kontroll, intervjuer og forberedende samtaler. Det er ikke uvanlig at personer av forskjellige årsaker velges bort eller selv trekker seg i denne prosessen, noe som viser at en grundig prosess er svært viktig. Denne omfattende jobben later til å være umulig å erstatte med nettbaserte løsninger.

Svar

Monica Mæland: Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har ansvaret for å koordinere det operative arbeidet med utvelgelsen av overføringsflyktninger og det er de som fatter vedtak i enkeltsakene. UDI har bidratt med innspill til dette svaret.
Hovedmetoden for utvelgelse av overføringsflyktninger er normalt uttakskommisjoner der UDI, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Politiets utlendingsenhet (PU) og i noen tilfeller Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjennomfører intervjuer av flyktningene i aktuelle vertsland. Norge har imidlertid i alle år hatt en mindre delkvote for flyktninger som oppholder seg i land man ikke sender uttakskommisjoner til. Disse sakene behandles på dokumentbasis, uten at det foretas egne intervjuer.
Som følge av koronapandemien har det vært nødvendig å vurdere alternative løsninger for gjennomføring av intervjuer slik at gjenbosettingsarbeidet ikke stopper helt opp. Det kunne vært mulig å behandle sakene uten noe intervju, men det har ikke vært ønskelig å ha en slik tilnærming som hovedmetode, selv med pandemisituasjonen. Så lenge det ikke er mulig å foreta intervjuer i vertslandene pga. pandemien, vil fjernintervjuer måtte være hovedmetoden for utvelgelsen av overføringsflyktninger.
Nettbaserte intervjuer kan bare foretas dersom det er gode og sikre internettforbindelser til det aktuelle vertslandet. Om så ikke er tilfelle, er det ikke forsvarlig med fjernintervju.
Intervjuet utgjør én del av den totale saksbehandlingsprosessen. I motsetning til asylsøkere som kommer til Norge, har UDI allerede mye informasjon om flyktningenes identitet, dokumenter de er i besittelse av, familienettverk og behov for beskyttelse før det er aktuelt å foreta intervjuer. Denne informasjonen ligger i saksoversendelsen fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), eller de andre instansene som kan fremme søknader for overføringsflyktninger. Dette innebærer at søkerne allerede har vært gjennom minst en runde med utvelgelse før det er aktuelt med intervju.
Den tverrfaglige forberedelsen som skjer før det besluttes hvem som skal innkalles til intervju er den samme, uavhengig av om intervjuet skal skje ved fysisk oppmøte eller på nett. Dette vil være den andre runden med utvelgelse som søkerne må igjennom før intervju.
Ved nettbaserte løsninger gjennomfører UDI og IMDi separate intervjuer med ulikt fokus. Dersom UDI, etter tett dialog med UNHCR, intervjuet og tilbakemelding fra samarbeidsinstansene, mener saken ikke er tilstrekkelig opplyst når det gjelder beskyttelsesbehov, identitet eller sikkerhet, blir søknaden avslått.
Fordi det er færre muligheter til å gjennomføre enkelte typer kontroll ved fjernintervju, regner UDI med at man ved enkelte porteføljer vil få en større avslagsprosent enn hva som ville vært tilfelle om intervjuet ble gjennomført ved fysisk oppmøte. Fokuset på sikkerhet og kvalitet på informasjonsinnhentingen er like stor som før pandemien inntraff.
Norge samarbeider tett med UNHCR og deltar i samarbeidsfora i regi av Europakommisjonen og EUs asylbyrå (EASO) om gjenbosetting av flyktninger generelt samt om dette arbeidet under koronapandemien spesielt. Alle gjenbosettingslandene står overfor de samme utfordringene. Det er viktig å lære av hverandres erfaringer og i fellesskap søke å få til best mulig oppgaveløsing i en svært krevende situasjon.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar