Svar
Bent Høie: Norske helsemyndigheter har arbeidet lenge for å begrense markedsføring av usunn mat og drikke til barn, noe som vi også har løftet fram i internasjonale fora. Jeg er ikke tilhenger av at alt skal lovreguleres og forskriftsfestes, jeg har større tro på et frivillig samarbeid med matvarebransjen når det gjelder å gjøre det enkelt for forbruker å velge sunt. Derfor opprettet jeg i 2014 næringslivsgruppen for matbransjen. I 2016 inngikk helsemyndighetene og matvarebransjen en forpliktende intensjonsavtale om sunt kosthold. Denne avtalen varer ut 2021 og vi har startet arbeidet med å få på plass en ny, revidert avtale med en varighet ut 2025.
Undersøkelser foretatt av Forbruksforskningsinstituttet SIFO (2013 og 2016) viser at det ikke er mye markedsføring rettet mot barn i tradisjonelle medier. Markedsføring til barn og unge reguleres bl.a. gjennom visse lover i Norge som kringkastingsloven, markedsføringsloven, opplæringsloven og friskoleloven. Ingen av lovene er konkret utformet for å regulere markedsføring av usunn mat og drikke til barn og unge, men vil likevel omhandle markedsføring og kan gjelde både produktgruppen mat og drikke og målgruppen barn og unge. Mediebildet har endret seg, og som det påpekes i representanten Haukeland Liadals spørsmål er det markedsføring på digitale flater som nå ser ut til å være den største utfordringen. Denne type markedsføring følger ikke landegrensene, og er vanskelig å spore. Det vil kreve internasjonalt samarbeid for å kunne begrense denne typen markedsføring. Derfor er det bra at WHO er i gang med et pilotprosjekt for å kartlegge dette. Folkehelseinstituttet (FHI) i samarbeid med SIFO, deltar i dette prosjektet som skal utprøve ny metodikk for å måle markedsføringstrykket i sosiale medier i en rekke land. Prosjektet gjennomføres i løpet av 2020. Resultatene blir viktig i det videre arbeidet.
Departementet ga i 2019 FHI i oppdrag å evaluere ordningen Matbransjens Faglige Utvalg (MFU). Evalueringen undersøkte sentrale aktørers syn på omfanget av markedsføring av usunne mat- og drikkevarer overfor barn og unge i Norge, og hvordan dagens ordning fungerer, samt foreldres oppfatning av slik markedsføring mot barn og unge og deres kunnskap om MFU-ordningen. I evalueringsrapporten anbefaler FHI at ordningen bør gjøres mer omfattende og nevner en rekke områder som myndighetene bør følge opp overfor MFU. Dette gjelder bl.a. markedsføring i digitale medier, anvendelse av aktsomhetspunktet med hensyn til alder, følge opp sanksjoner, erfaringsdeling fra forhåndsavklaringer, vurdere utvidet brukerinvolvering og vurdere tilsyn.
I etterkant av evalueringen har departementet hatt møte med MFU om saken. MFU arbeider nå aktivt med aktsomhetspunktet med tanke på aldersgrensen; at det ses på om reklamen er rettet mot ungdom. Videre jobber de med mer brukerinvolvering, samt å dele erfaringene fra forhåndsavklaringer som er foretatt når bedrifter har bedt om råd i forkant av markedsføringsaktivitet. Etter evalueringen har MFU oppdatert nettsiden sin og laget en video som forklarer ordningen. Departementet vil følge opp med nytt møte i høst.
Samlet sett mener jeg at MFU-ordningen fungerer bra på de områder den omfatter og med kriteriene slik de nå er. Jeg ser imidlertid at reklame via emballasje og oppstilling i butikk er en utfordring. Dette mener jeg produsentene og dagligvarehandelen må ta et større ansvar for, og det er en sak jeg vil ta opp med bransjen på neste møte i næringslivsgruppen som vi skal ha nå i desember.
Når det gjelder andre tiltak som må til for å snu utviklingen på overvekt/fedme så er det viktig å legge til rette for sunne valg, både når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Her må flere tiltak virke sammen, noe som framgår av nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, og handlingsplan for fysisk aktivitet. Tilrettelegging for aktivitet i nærmiljø, for sykkel og gange, for idrett og friluftsliv er sentralt. På kostholdsområdet er det jevnlige kampanjer blant annet rettet mot foreldre og ungdom om sunn skolemat, og det finnes verktøy og retningslinjer for kommunene, for barnehager, skoler og SFO. Mat og måltid og fysisk aktivitet er del av rammeplan for barnehagene og kommer inn i ny rammeplan for SFO. Å videreføre samarbeidet med matvarebransjen er sentralt. En viktig del av dette er å følge opp ordningen med nøkkelhullsmerket.
Kunnskap og kompetanse er viktig ikke minst for å møte den massive informasjonsmengden i både tradisjonelle og sosiale medier, der det er til dels sprikende informasjon om kostråd. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle for å formidle kunnskap om og motivere til sunne levevaner. Denne tjenesten er vesentlig styrket de senere år.
Regjeringen la i 2019 fram Meld. St. 19 (2018–2019 Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Meldinga tar for seg folkehelsefeltet i bredt med særlig vekt på tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og reduksjon av sosiale forskjeller i helse. Å lykkes med dette vil også bidra i arbeidet for å forebygge overvekt og fedme. Folkehelsemeldingen varslet videre en ny strategi for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer, de såkalte NCD-sykdommene og at denne skulle løfte fram innsats mot overvekt og fedme. Dette arbeidet er i gang og ny NCD-strategi blir lagt fram i 2021.