Skriftleg spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2715 (2019-2020)
Innlevert: 22.09.2020
Sendt: 22.09.2020
Svart på: 30.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hva har regjeringen gjort og hva vil regjeringen gjøre for å sikre at grunnleggende rettsstatsprinsipper også gjelder for innbyggere med utviklingshemming?

Grunngiving

VGs avsløringer de siste dagene viser at tusenvis av mennesker med utviklingshemming er frihetsberøvet under dekke av smittevern. Søndag den 20.09 presenterte VG historien om besøksforbud med høyst tvilsomt lovgrunnlag av en kvinne med utviklingshemming og store syns- og hørselsvansker. VGs undersøkelser viser at 2430 personer med utviklingshemming i 133 kommuner har vært underlagt ulovlig besøksforbud under pandemien.
Det er ikke uvanlig at det innføres ulovlige restriksjoner mot utviklingshemmede, men under pandemien skjedde det overalt på en gang. Det ble en stresstest kommunene ikke besto, hevdet Norsk Forbund for Utviklingshemmede til VG.
Høsten 2018 presenterte VG historien om brødrene fra Tolga som ulovlig var fratatt sin selvbestemmelse.
Svakhetene er mange og store. Kort fortalt fremstår tjenesteytingen tilfeldig og vilkårlig. Det kunne ikke vært verre, sa direktøren i Helsetilsynet til VG den 27. januar 2019. Direktøren i Helsetilsynet hevdet at svakhetene i tjenestene er mange og store, samt at tjenesteytingen fremstår som tilfeldig og vilkårlig.
Det er positivt at VG utøver pressens samfunnsmandat, og desto mer betenkelig at myndighetene ikke ivaretar sin rolle. Fra forskningsrapporter, statlige tilsyn og offentlige utredninger er det for lengst dokumentert mange og alvorlige brudd på utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter. Det eneste som mangler er tiltak som gjør kommunene i stand til å utøve sine plikter og en kontroll som følges opp når det avdekkes brudd på grunnleggende rettigheter. Det er også grunn til å stille spørsmål om institusjonaliseringen vi ser på dette områder har negativ effekt for utviklingshemmedes selvbestemmelse.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I mars gav Helsedirektoratet en anbefaling om adgangskontroll og alminnelig besøksstans i alle landets offentlige og private helse- og omsorgsinstitusjoner, og i fellesarealer i omsorgsboliger mv. Tiltakene omfattet alle besøkende, inkludert pårørende til beboere og pasienter, frivillige hjelpere og andre som leverer tjenester og bidrar med aktiviteter ved institusjonen.
Anbefalingen ble gitt for å beskytte sårbare pasienter og brukere i institusjonene. På dette tidspunktet var det svært uklart hvordan epidemien ville utvikle seg i Norge. I helse- og omsorgsinstitusjoner lever mennesker tett sammen, og det vil være en øket smitterisiko dersom smitte kommer inn i institusjonene. Mange som oppholder seg i institusjoner, har en underliggende helsetilstand som øker risikoen for alvorlig sykdom, dersom de smittes.
I anbefalingen ble det gjort et klart skille mellom institusjoner og private hjem. Det ble presisert at adgangskontroll og besøksstans i beboers leilighet i omsorgsboliger mv. som er å anse som beboers private hjem, må skje basert på dialog med beboer, pårørende og evt. verge.
Etter at Helsedirektoratet via blant annet NFU hadde fått kjennskap til at enkelte kommuner hadde innført generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming, sendte direktoratet ut en pressemelding 20. april. I pressemeldingen minnet direktoratet om at besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende. Det ble også understreket at kommunene ikke har anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.
Regjeringen satt i juni 2016 ned et lovutvalg (Tvangslovutvalget) som fikk i oppdrag å foreta en samlet gjennomgang og utrede behov for revisjon og modernisering av reglene om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren, inkludert reglene om bruk av tvang ved tjenester til personer med psykisk utviklingshemming. Utvalget leverte sin innstilling i juni 2019 - NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven - med forslag om en ny felles lov om bruk av tvang i helse- og omsorgstjenestene. Utvalget foreslår at lovens formål skal være blant annet å forebygge og begrense bruk av tvang, fremme og sikre respekt for menneskeverdet og menneskerettighetene og å sikre ivaretakelsen av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper ved bruk av tvang. Utvalgets forslag har vært på alminnelig høring, og regjeringen arbeider nå med den videre oppfølgningen av lovforslagene.