Skriftleg spørsmål fra Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:99 (2020-2021)
Innlevert: 12.10.2020
Sendt: 12.10.2020
Svart på: 15.10.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF)

Spørsmål

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF): Med proposisjonen 66 L (2019-2020) foreslås en rekke endringer i straffeloven. En av endringene innebærer inkludering av nye diskrimineringsgrunnlag i ulike straffebestemmelser. Norge har i mange år vært en forkjemper for både tros- og ytringsfrihet.
På hvilken måte mener statsråden at ytrings- og trosfriheten ivaretas for tros- og livssynssamfunn og enkeltmennesker, både i og utenfor disse, dersom lovforslaget vedtas?

Grunngiving

Prop. 66 L (2019–2020) følger opp en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget og enkelte handlingsplaner. Den følger også opp utilsiktede konsekvenser ved ikrafttredelsen av straffeloven 2005. I kapittel 8 er det foreslått flere lovendringer som styrker det strafferettslige diskrimineringsvernet for transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger. Departementet foreslår å tilføye «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 77 om skjerpende omstendigheter, § 174 om tortur, § 185 om hatefulle ytringer, § 186 om diskriminering, § 264 om grove trusler, § 272 om grov kroppskrenkelse, § 274 om grov kroppsskade og § 352 om grovt skadeverk. Forslaget i proposisjonen følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 698, 7. mai 2018.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg mener det er viktig at det strafferettslige diskrimineringsvernet er tilstrekkelig effektivt og tilpasset de situasjonene som oppstår i praksis. Studier indikerer at personer som utfordrer samfunnets normer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, er en utsatt gruppe når det gjelder diskriminering, trakassering og vold. Dette tilsier at denne gruppen bør gis det samme vernet mot hatkriminalitet som andre utsatte minoritetsgrupper, inkludert homofile. Regjeringen har derfor i Prop. 66 L (2019–2020) foreslått flere lovendringer for å styrke det strafferettslige diskrimineringsvernet for transpersoner. Av disse forslagene er det forslaget til endringer i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer og § 186 om diskriminering som berører ytrings- og trosfriheten.
Den foreslåtte endringen i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer innebærer at transpersoner vernes mot kvalifisert krenkende ytringer. Utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser overfor transpersoner og utsagn som innebærer en grov nedvurdering av transpersoners menneskeverd, er eksempler på ytringer som, som følge av lovforslaget i Prop. 66 L (2019–2020), vil rammes av straffeloven § 185. Samtidig går det klart frem av lovforarbeidene og rettspraksis at bestemmelsen om hatefulle ytringer må tolkes med ytringsfriheten og religionsfriheten som rettesnorer. Hensynet til den religiøse forkynnelsesfriheten var sterkt framme da forbudet mot hatefulle ytringer i den tidligere straffeloven ble utvidet til å omfatte ytringer som truer eller forhåner homofile eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor homofile. Høyesterett fant videre i en avgjørelse fra 1984 at direkte sitater fra Bibelen og nær gjengivelse av og utlegning av skriftsteder faller utenfor anvendelsesområdet for forbudet.
Den foreslåtte endringen i straffeloven § 186 vil verne transpersoner mot å bli nektet varer eller tjenester på grunn deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Bestemmelsen gir også et vern mot å bli nektet adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre. Uttrykket «offentlige sammenkomster» er beskrevet som sammenkomster «med adgang for allmennheten mot eller uten betaling» i lovforarbeidene til den tilsvarende bestemmelsen i den tidligere straffeloven. Dette gjelder fortsatt. Kirkemøtet i Den norske kirke har fastsatt regler for bruk av kirkene, hvor det fremgår at enhver har adgang til de arrangementer som holdes i kirken. Trossamfunn og virksomheter med et religiøst formål kan fastsette andre regler. Arrangementer i regi av slike trossamfunn og virksomheter kan derfor ikke uten videre anses som offentlige.
På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er noen grunn til å frykte at de foreslåtte lovendringene vil innebære et uforholdsmessig inngrep i ytrings- eller trosfriheten.