Skriftleg spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:269 (2020-2021)
Innlevert: 28.10.2020
Sendt: 28.10.2020
Svart på: 04.11.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): I disse dager opplever flere å få reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av uutnyttet arbeidsevne.
Er det gitt nye instrukser til Nav eller innad i Nav som medfører at flere nå opplever å få redusert sin AAP med begrunnelse i uutnyttet arbeidsevne, og mener statsråden at det i denne krisetiden finnes jobber til personer med nedsatt arbeidsevne?

Grunngiving

Jeg er gjort oppmerksom på at det i disse dager er flere mottakere av AAP som får vedtaksbrev fra Nav om reduksjon av arbeidsavklaringspenger. I vedtaksbrevene heter det:
Nav har kommet fram til at du ikke utnytter arbeidsevnen din så mye som du kunne ha gjort. Derfor blir arbeidsavklaringspengene dine redusert med et fast antall timer per uke.
Dette kan medføre et kutt for den enkelte på flere tusen kroner i måneden, og flere kan bli nødt til å søke sosialhjelp fra sin kommune for å ha en inntekt å leve av. Samfunnet er i en krisetid hvor arbeidsmarkedet er svært krevende, og personer med redusert arbeidsevne stiller ikke fremst i køen til de jobbene som finnes. I vedtaksbrevene fra Nav fremkommer det en ny og strengere praktisering av folketrygdlovens § 11-23, hvor det ikke tas hensyn til om man som mottakere har en jobb eller ikke, men at kutt i AAP gjennomføres basert på om man har såkalt uutnyttet arbeidsevne.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Det følger av folketrygdloven § 11-23 at det gis fulle arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer som har tapt hele arbeidsevnen. Dersom en person bare har tapt deler av arbeidsevnen reduseres arbeidsavklaringspengene slik at ytelsen svarer til den delen av arbeidsevnen som er tapt. Det skal alltid vurderes om en person har en arbeidsevne som ikke er utnyttet. Dette innebærer at dersom en person har gjenværende arbeidsevne som Arbeids- og velferdsetaten kan forvente av vedkommende utnytter, vil arbeidsavklaringspenger kunne reduseres når etaten finner det dokumentert at en person har evne til å utføre inntektsgivende arbeid som er høyere enn det faktisk arbeidet tid tilsier. Dette kan for eksempel være personer som ikke ønsker å delta i tiltak fem dager i uken grunnet omsorg for barn eller andre familiemedlemmer, eller personer som har arbeidet deltid og som etter endt AAP-periode har et mål om å kunne gjenoppta en deltidsstilling.
Det er ikke gitt nye instrukser fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet om forståelsen og forvaltningen av folketrygdloven § 11-23 og reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved uutnyttet arbeidsevne. Direktoratet har opplyst meg om at det heller ikke er gitt nye endrede instrukser internt i etaten som skulle tilsi at flere brukere skulle få vedtak om reduksjon etter § 11-23.
På grunn av koronapandemien er det stor usikkerhet knyttet til hvordan økonomien og situasjonen på arbeidsmarkedet vil utvikle seg fremover. Arbeidsmarkedspolitikken må innrettes med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet også i tiden framover. I regjeringens forslag til statsbudsjettet legges det opp til å styrke arbeidsmarkedstiltakene rettet mot arbeidssøkere med 825 mill. kroner i 2021. Bevilgningen vil gi et godt tilbud både til ordinære arbeidsledige og til personer med nedsatt arbeidsevne. Personer med nedsatt arbeidsevne har særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet, og forslaget innebærer en styrking av tiltaksnivået også for denne gruppen til neste år.