Skriftleg spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1068 (2020-2021)
Innlevert: 25.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Svart på: 08.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvor stor er den totale sekvenseringskapasiteten i Norge på nåværende tidspunkt (inkludert sekvenseringskapasiteten hos andre aktører enn FHI, herunder i høyskole- og universitetsmiljø), hvor mye av denne totale kapasiteten er i dag i bruk – og hvordan har regjeringen siden 14. desember arbeidet for å øke sekvenseringskapasiteten?

Grunngiving

Den 14. desember rapporterte Storbritannia til Verdens helseorganisasjon om den samme mutasjonen som det nå er utbrudd med i Nordre-Follo (mutasjon B.1.1.7). 18. desember rapporterte Sør-Afrika om en annen mutasjonen (mutasjon 501Y.V2). Mutasjoner mot mer smittsomme varianter er et forventet scenario, som bekreftes av virologer. Det er derfor forventet at helsemyndighetene har jobbet over tid med å kartlegge og øke sekvenseringskapasiteten, slik at en kan avdekke aktuelle utbrudd med nye mutasjoner i Norge innen forsvarlig tid. Likevel ser vi eksempler på at det nå tar opp til tre uker å få svar på om positive prøvesvar som er sendt inn til sekvenseringsanalyse er muterte virusvarianter. Både universitetsmiljøer (herunder St.Olavs/NTNU) og private aktører har meldt fra om at de har både utstyr, kompetanse og kapasitet til å bidra til å supplere Folkehelseinstituttets sekvenseringskapasitet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Sekvensering av SARS-Cov-2-viruset er et viktig redskap for å identifisere og overvåke mutasjoner som utvikler seg og som kan få konsekvenser for pandemiens utvikling. Sekvensering innebærer å kartlegge virusets gener; enten fullstendig kartlegging av alle gener (såkalt helgenomsekvensering) eller delvis kartlegging, gjerne med fokus på kjente mutasjoner. Det finnes også andre metoder for raskt å identifisere positive prøver for kjente mutasjoner, basert på real-time pcr-teknikk. Denne metoden vil raskt kunne analysere et høyt antall prøver, sammenliknet med sekvensering.
Folkehelseinstituttet har under hele pandemien overvåket viruset ved å sekvensere virusprøver fra hele landet, og da med hovedfokus på utbruddssituasjoner. Norge har sammenliknet med de fleste andre land sekvensert en høy andel av positive prøver. Overvåkingen skal være av tilstrekkelig omfang for å plukke opp tilfeller av virusvarianter. Ved funn intensiveres testingen rundt disse. Det europeiske smittevernbyrået ECDC anbefaler nå, med virusvariant i omløp, at land screener eller sekvenserer minst 500 prøver ukentlig. Norge oppfyller denne anbefalingen med den kapasiteten som er på FHI, men vil likevel øke betraktelig i tiden fremover. Total kapasitet til hel- eller fullsekvensering hos FHI er i dag 1000 prøver i uken. Det har vært tett dialog med FHI, Helsedirektoratet og HOD om sekvenseringskapasiteten i hele perioden, og kapasiteten hos FHI har også raskt økt. Statistikk over gjennomførte tester publiseres på FHIs nettsider.
Det er ingen andre virksomheter som per i dag gjennomfører fullgenomsekvensering av SARS-Cov-2-viruset rutinemessig. Flere forskningslaboratorier har sekvenseringsutstyr tilgjengelig, men metoden må hos de fleste aktørene forberedes og tilpasses før den kan tas i bruk. Regjeringen har gitt beskjed om å øke kapasiteten på sekvensering i Norge. Det var dialog med FHI om dette fra 12. januar og 19. januar ble det gitt oppdrag til Folkehelseinstituttet om å redegjøre for hvordan ytterligere oppskalering kan gjennomføres. Forslaget fra Folkehelseinstituttet om å be andre mikrobiologiske laboratorier ta i bruk en screeningstest ble umiddelbart fulgt opp fra Regjeringen og vil raskt være på plass. Det er i et nytt oppdrag bedt om snarlig tilbakemelding på status for dette arbeidet. Det innføres også takst som laboratoriene kan bruke til dette formålet. Målet er da at alle positive prøver vil screenes for kjente mutasjoner ved helseforetakene. Videre er det snart på plass en avtale mellom FHI og Oslo Universitetssykehus om å skalere opp helgenomsekvenseringen ytterligere. Helsedirektoratet er også i dialog for å se på om noe av testkapasiteten kan utføres ved andre private laboratorier. Disse vil også kunne screene etter virusvariant.