Skriftleg spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:1512 (2020-2021)
Innlevert: 05.03.2021
Sendt: 05.03.2021
Svart på: 12.03.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva er årlig provenyeffekt av kuttet i formuesskatten gjennom økt aksjerabatt fra 25 pst. til 35 pst. i tråd med forslag i prop. 126 L (2019 – 2020) fordelt på den desilen, persentilen, promilleandelen og de 1000 med høyest formue i Norge og hva vil medianreduksjonen i innbetalt skatt være innad i de respektive gruppene?

Grunngiving

I prop. 126 L (2019 – 2020) foreslo regjeringen og fikk flertall for å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten fra daværende 25 pst. til 35 pst. Dette til en kostnad på om lag 1 320 mill. kroner påløpt og 660 mill. kroner bokført i 2020. I proposisjonen het det at:

«økt rabatt vil særlig redusere formuesskatten for skattytere med stor næringsformue. De om lag 400 000 skattyterne som betaler formuesskatt på næringsformue, anslås å få om lag 3 300 kroner i lettelse i gjennomsnitt.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv., inkl. næringseiendom, og tilordnet gjeld ble innført i 2017. Rabatten økte fra 25 til 35 pst. i 2020 og til 45 pst. i 2021.
For å besvare spørsmålet beregnes virkningene i 2021 av å redusere rabatten i 2021 med 10 prosentenheter. Samlet skattelettelse av økningen i verdsettelsesrabatten i 2020 kan da som en tilnærming anslås til om lag 1 370 mill. kroner.
I beregningene av virkninger for ulike formuesgrupper er skattyterne rangert etter beregnet nettoformue, det vil si summen av brutto formuesverdier uten formelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.
Tidelen av befolkningen med høyest beregnet nettoformue anslås å få redusert skatten med om lag 1 325 mill. kroner samlet. Endring i skatt for medianen i denne gruppen er 0 (avrundet).
Hundredelen av befolkningen med høyest beregnet nettoformue anslås å få redusert skatten med om lag 1 115 mill. kroner samlet. Skattereduksjonen for medianen i denne gruppen er 8 800 kroner.
Tusendelen av befolkningen med høyest beregnet nettoformue anslås å få redusert skatten med om lag 720 mill. kroner samlet. Skattereduksjonen for medianen i denne gruppen er 78 900 kroner.
De 1 000 rikeste av befolkningen med høyest beregnet nettoformue anslås å få redusert skatten med om lag 470 mill. kroner samlet. Skattereduksjonen for medianen i denne gruppen er 259 300 kroner.
Provenyberegningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt og er teknisk gjennomført ved å sammenligne en reduksjon i rabatten på 10 prosentenheter med vedtatt budsjett for 2021. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2018. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2021. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.