Skriftleg spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1647 (2020-2021)
Innlevert: 15.03.2021
Sendt: 16.03.2021
Svart på: 06.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Tilleggssvar: 24.03.2021

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hva har regjeringen gjort, og hva vil regjeringen gjøre for å få tak i intensivsykepleiere som har forlatt yrket?

Grunngiving

I februar stilte jeg helse- og omsorgsministeren spørsmål om regjerningen vil ta ansvar for å få på plass en spesialistgodkjenning for intensivsykepleiere, slik at vi får en oversikt over antall utdannede og tilgjengelige intensivsykepleiere i Norge. I svaret viser helse- og omsorgsministeren til at man ønsker et system hvor man blant annet kan få oversikt over frafall, og bidra til tiltak og kompetanseutvikling for å beholde sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten. Men det haster med å få økt intensivkapasiteten i Norge, og uten kvalifisert personell ved intensivsengen er dette kun en ordinær seng. Intensivsykepleiere er den ressursen som begrenser økning i intensivkapasiteten aller mest, og uten nok intensivsykepleiere er det ikke mulig å øke intensivplasser med høy nok kvalitet. Vi vet at mobilisering av eksisterende kompetanse er det viktigste tiltaket på kort sikt. Det finnes reservekapasitet i de som arbeider deltid og de som har sluttet i yrket. Mens samfunnet skriker etter intensivsykepleiere, så slutter de som har utdannelsen av ulike årsaker. Høy arbeidsbelastning over tid, stort ansvar, tung døgnkontinuerlig turnus, deltidsstillinger og lite tilbud om fagutviklingsarbeid. En lønn som ikke oppleves å være i samsvar med arbeidets ansvar, risiko og belastning er grunner som oppgis. Bedre vilkår som strakstiltak er helt nødvendig for å beholde de intensivsykepleierne vi har og de som har forlatt yrket.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Tilgang på sykepleiere, herunder intensivsykepleiere, er en av de største utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor i årene som kommer. Som representanten Kjerkol peker på er arbeidsbelastningen under koronapandemien stor og særlig krevende for personellet som behandler og ivaretar alvorlig syke covid-19-pasienter.
At mange sykepleiere velger å gå over i andre yrker er bekymringsfullt. Å snu situasjonen krever innsats på kort og lang sikt. Når det gjelder deltidsstillinger er det stilt krav overfor regionale helseforetak om å utvikle heltidskultur og redusere deltid i spesialisthelsetjenesten, og det er jobbet med å ivareta dette. Jeg har forståelse for at lønnsvilkår er et av flere tema som også engasjerer i denne sammenheng. Dette er imidlertid spørsmål som tilligger partene i arbeidslivet, og jeg kommenterer derfor ikke dette.
Helsedirektoratet har utarbeidet en rutine for tiltak som kan settes i verk ved personellmangel i kommuner og helseforetak under koronapandemien. Rutinen omfatter også mobilisering og bruk av helsepersonell som ikke lenger arbeider i helse- og omsorgstjenesten og angir tre eskalerende nivåer:

1. Lokalt, ved omplassering av egne ansatte, lokal opplæring, utvidelse av deltidsstillinger osv., og regionalt; ved samarbeid med nabokommuner/helseforetak, samordning gjennom fylkesmannen eller i helsefellesskap
2. Rekruttering fra nasjonalthelsepersonell.no. Portalen ble opprettet av Helsedirektoratet i 2020 for å mobilisere helsepersonell som ikke lenger arbeider i helse- og omsorgstjenesten til tjeneste under pandemien. I uke 11 er totalt 1 816 sykepleiere registrert i portalen. Portalen er tilgjengelig for kommuner og helseforetak.
3. Helse Vest forvalter rammeavtalene for bemanning for de regionale helseforetakene, og tar en aktiv rolle i formidling av personell til helseforetak og kommunene.

Helsedirektoratet har etablert et nasjonalt innsatsteam for testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK). Et utvalg av de registrerte i reservepersonellregisteret er kvalitetssjekket og har gjennomgått teoretisk opplæring i TISK. De er tilgjengelige på kort varsel for innsats i kommuner som har behov for det. Antall personer i innsatspersonell-poolen er nå på 90 personer.
Helsedirektoratet har også etablert et eget kontaktpunkt for å gi hjelp og veiledning til bruk av de nasjonale tiltakene. Det har imidlertid vist seg at både helseforetak og kommuner ofte vegrer seg for å hente personell utenfra og som ikke har oppdatert kompetanse. Primært ønsker de å benytte seg av egne tiltak for å dekke behovet for personell, blant annet ved omdisponering og opplæring av sykepleiere og annet helsepersonell. Det begrunnes med at behovet i pandemisituasjonen er personell med oppdatert kompetanse og erfaring som kan gå direkte inn i arbeidet og være operative, uten at det er behov for omfattende opplæring og kompetanseheving. Personell som har vært ute av tjenesten vil oftest ha behov for slik oppdatering av kompetanse.
Over 3 000 ansatte i helseforetakene har gjennomført internopplæring i intensivbehandling av covid-19 pasienter og det er bevilget 50 millioner kroner til innkjøp av utstyr til denne opplæringen. Helseforetakene har også utviklet et felles nasjonalt internopplæringsprogram for sykepleiere i intensivbehandling av covid-19-pasienter. Denne internopplæringen erstatter ikke kompetansen til en intensivsykepleier, men den kan bidra til å styrke rekrutteringen til faget intensivsykepleie på sikt.
I et lengre perspektiv er god og strategisk personell- og kompetanseplanlegging avgjørende for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere. Denne planleggingen bør også inkludere rekruttering av helsepersonell som har gått over i annen virksomhet, i tillegg til de som er nyutdannede. Helseforetakene fikk i 2020 i oppdrag å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, med prioritet til sykepleiere og helsefagarbeidere. For å styrke intensivkompetansen ble det i år gitt i oppdrag at det skal utdannes flere intensivsykepleiere. Minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie skal opprettes, i tillegg til de som allerede eksisterer. Det er stilt krav om å styrke arbeidet for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene. Videre er det gitt i oppdrag at det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet i sykehusene skal utredes.
I løpet av et yrkesliv går en medarbeider gjennom mange livsfaser. Arbeidstaker og arbeidsgiver må samarbeide om å finne gode løsninger som ivaretar begge parters behov med hensyn til arbeidstid, arbeidssted og behov for ny kompetanse. De første årene i arbeid etter grunnutdanningen har vist seg å være viktige for om en medarbeider fortsetter yrkeskarrieren i helse- og omsorgstjenesten. Mange har behov for god veiledning og supervisjon i arbeidssituasjonen, og det må legges til rette for det. I det videre yrkeslivet må arbeidsgiver være tydelig på hva slags kompetanseutvikling det er behov for å legge til rette for det. Slik får arbeidsgiver tilgang til nødvendig og oppdatert kompetanse. Arbeidstakerne får trygghet i yrkesutøvelsen og motivasjon i arbeidet.

Tilleggssvar

Tilgang på sykepleiere, herunder intensivsykepleiere, er en av de største utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor i årene som kommer. Som representanten Kjerkol peker på er arbeidsbelastningen under koronapandemien stor og særlig krevende for personellet som behandler og ivaretar alvorlig syke covid-19-pasienter.

At mange sykepleiere velger å gå over i andre yrker er bekymringsfullt. Å snu situasjonen krever innsats på kort og lang sikt. Når det gjelder deltidsstillinger er det stilt krav overfor regionale helseforetak om å utvikle heltidskultur og redusere deltid i spesialisthelsetjenesten, og det er jobbet med å ivareta dette. Jeg har forståelse for at lønnsvilkår er et av flere tema som også engasjerer i denne sammenheng. Dette er imidlertid spørsmål som tilligger partene i arbeidslivet, og jeg kommenterer derfor ikke dette.

Helsedirektoratet har utarbeidet en rutine for tiltak som kan settes i verk ved personellmangel i kommuner og helseforetak under koronapandemien. Rutinen omfatter også mobilisering og bruk av helsepersonell som ikke lenger arbeider i helse- og omsorgstjenesten og angir tre eskalerende nivåer:
1. Lokalt, ved omplassering av egne ansatte, lokal opplæring, utvidelse av deltidsstillinger osv., og regionalt; ved samarbeid med nabokommuner/helseforetak, samordning gjennom fylkesmannen eller i helsefellesskap
2. Rekruttering fra nasjonalthelsepersonell.no. Portalen ble opprettet av Helsedirektoratet i 2020 for å mobilisere helsepersonell som ikke lenger arbeider i helse- og omsorgstjenesten til tjeneste under pandemien. I uke 11 er totalt 1 816 sykepleiere registrert i portalen. Portalen er tilgjengelig for kommuner og helseforetak.
3. Helse Vest forvalter rammeavtalene for bemanning for de regionale helseforetakene, og tar en aktiv rolle i formidling av personell til helseforetak og kommunene.

Helsedirektoratet har etablert et nasjonalt innsatsteam for testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK). Et utvalg av de registrerte i reservepersonellregisteret er kvalitetssjekket og har gjennomgått teoretisk opplæring i TISK. De er tilgjengelige på kort varsel for innsats i kommuner som har behov for det. Antall personer i innsatspersonell-poolen er nå på 90 personer.

Helsedirektoratet har også etablert et eget kontaktpunkt for å gi hjelp og veiledning til bruk av de nasjonale tiltakene. Det har imidlertid vist seg at både helseforetak og kommuner ofte vegrer seg for å hente personell utenfra og som ikke har oppdatert kompetanse. Primært ønsker de å benytte seg av egne tiltak for å dekke behovet for personell, blant annet ved omdisponering og opplæring av sykepleiere og annet helsepersonell. Det begrunnes med at behovet i pandemisituasjonen er personell med oppdatert kompetanse og erfaring som kan gå direkte inn i arbeidet og være operative, uten at det er behov for omfattende opplæring og kompetanseheving. Personell som har vært ute av tjenesten vil oftest ha behov for slik oppdatering av kompetanse.

Over 3000 ansatte i helseforetakene har gjennomført internopplæring i intensivbehandling av covid-19 pasienter og det er bevilget 50 millioner kroner til innkjøp av utstyr til denne opplæringen. Helseforetakene har også utviklet et felles nasjonalt internopplæringsprogram for sykepleiere i intensivbehandling av covid-19-pasienter. Denne internopplæringen erstatter ikke kompetansen til en intensivsykepleier, men den kan bidra til å styrke rekrutteringen til faget intensivsykepleie på sikt.

I et lengre perspektiv er god og strategisk personell- og kompetanseplanlegging avgjørende for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere. Denne planleggingen bør også inkludere rekruttering av helsepersonell som har gått over i annen virksomhet, i tillegg til de som er nyutdannede. Helseforetakene fikk i 2020 i oppdrag å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, med prioritet til sykepleiere og helsefagarbeidere. For å styrke intensivkompetansen ble det i år gitt i oppdrag at det skal utdannes flere intensivsykepleiere. Minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie skal opprettes, i tillegg til de som allerede eksisterer. Det er stilt krav om å styrke arbeidet for å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene. Videre er det gitt i oppdrag at det fremtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet i sykehusene skal utredes.

I løpet av et yrkesliv går en medarbeider gjennom mange livsfaser. Arbeidstaker og arbeidsgiver må samarbeide om å finne gode løsninger som ivaretar begge parters behov med hensyn til arbeidstid, arbeidssted og behov for ny kompetanse. De første årene i arbeid etter grunnutdanningen har vist seg å være viktige for om en medarbeider fortsetter yrkeskarrieren i helse- og omsorgstjenesten. Mange har behov for god veiledning og supervisjon i arbeidssituasjonen, og det må legges til rette for det. I det videre yrkeslivet må arbeidsgiver være tydelig på hva slags kompetanseutvikling det er behov for og legge til rette for det. Slik får arbeidsgiver tilgang til nødvendig og oppdatert kompetanse. Arbeidstakerne får trygghet i yrkesutøvelsen og motivasjon i arbeidet.