Skriftleg spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:1749 (2020-2021)
Innlevert: 23.03.2021
Sendt: 23.03.2021
Svart på: 26.03.2021 av statsminister Erna Solberg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Norge har betalt 61 millioner kroner til Covax og har hatt opsjon til vaksiner regjeringen ikke vil bruke.
Hvilke vurderinger ble gjort av regjeringen, og var statsministeren involvert i beslutningen, da regjeringen takket nei til å ta imot 677 000 vaksiner?

Grunngiving

Under 10 % av den norske befolkningen er vaksinert.
Regjeringen har hatt mulighet til å kjøpe vaksiner gjennom vaksineformidlingen Covax. Norge har betalt 61 millioner kroner til Covax, noe som har gitt en opsjon på 677 000 doser. Denne opsjonen har regjeringen likevel valgt å takke nei til å benytte seg av.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Norge har ikke takket nei til vaksinedoser som var tiltenkt vaksinering av befolkningen her i landet. Vårt bidrag til COVAX ble gjort nettopp med tanke på å sikre vaksinetilgang i de fattigste landene, og det ble finansiert gjennom bistandsbudsjettet.
Det ville ha vært både ulogisk, usolidarisk og i strid med grunnleggende, norske interesser å legge beslag på de aktuelle vaksinene.
Å risikere vår troverdighet og anseelse på grunn av vaksinedoser til 115 000 mennesker som ville ha ankommet i juni, i en situasjon hvor Norge allerede vil ha mottatt doser til 3,3 millioner mennesker gjennom EU-avtalene, fremstår meget uklokt. Særlig siden man ved å legge beslag i COVAX-dosene i verste fall kunne ha risikert å sette EU-avtalen i spill.
Korona-vaksinene er utviklet i rekordfart. Normalt tar det 6-8 år å utvikle vaksine mot et nytt virus. Da vi inngikk avtalene med COVAX og EU, visste ingen hvor lang tid det ville ta, og ingen visste heller hvilke produsenter som ville lykkes.
Da henvendelsen fra COVAX kom i november, hadde altså Norge allerede en avtale med EU om tilgang til de samme vaksinene gjennom EUs innkjøpsordning. Vi visste heller ikke hvor mange COVAX-doser som i fremtiden kunne ha kommet til Norge, eller når de kunne ha kommet. Helse- og omsorgsdepartementet forventet at EU-avtalen ville gi langt flere doser og langt tidligere tilgang enn hva tilfellet ville ha vært gjennom COVAX.
I avtalen som Europakommisjonen og EUs medlemsland inngikk om felles vaksineanskaffelser, forpliktet medlemslandene seg til ikke å inngå avtaler direkte med de samme leverandørene som vi gjorde gjennom EU-avtalen. En forutsetning for norsk tilknytning til EUs anskaffelser er at vi har tilsvarende plikter og rettigheter som EUs medlemsland. Å forsøke å inngå to ulike avtaler om de samme vaksinene, ville derfor kunne svekke vår egen forhandlingsposisjon. Det er ingen av landene i EU-avtalen som har benyttet vaksineopsjonene via COVAX.
Vi brukte da heller avtalen med COVAX slik den var tenkt, nemlig til å sikre vaksiner til helsearbeidere og sårbare grupper i utviklingsland.
Koronaviruset krysser grenser, og de nye virusvariantene er en viktig påminnelse om at dette ikke kan løses nasjonalt. Pandemien er et globalt problem, og det samme er løsningen. Den rammer nå hardt i Afrika, Asia og Latin-Amerika. De nye virusvariantene kan medføre at vaksinene som er utviklet blir mindre effektive. Det er altså viktigere enn noen gang å bidra til å stanse virusets spredning også på steder som tilsynelatende er langt borte. Nasjonal helsesikkerhet henger tett sammen med global helsesikkerhet. Derfor er norske bidrag for å sikre fordeling av vaksiner i utviklingsland ikke bare rettferdig og solidarisk, men også i vår åpenbare egeninteresse.
Pandemien rammer alle, men den rammer ulikt. Land med mye konflikt, mat-usikkerhet og stor fattigdom, som Sør-Sudan, Somalia, Mosambik og Den demokratiske republikken Kongo, rammes særskilt. Helsevesenet er svært presset. Helsearbeidere er meget utsatt, og dette påvirker ikke bare tilbudet folk får når de blir syke med covid-19. Det påvirker også behandlingen av små barn som er underernært eller kvinner som skal føde. Å sikre at disse helsearbeiderne kan jobbe trygt på sykehusene er viktig. COVAX leverer nå vaksiner til fattige land som ikke har råd eller kapasitet til å konkurrere på vaksinemarkedet.
Om vi utelukkende tenker på oss selv, vil det ta lengre tid å bekjempe pandemien. Norge vil også etter pandemien være best tjent med å opptre som en forutsigbar og troverdig aktør i et velfungerende internasjonalt samfunn preget av gjensidig forpliktende samarbeid.