Dokument nr. 15:1793 (2020-2021) Innlevert: 26.03.2021 Sendt: 26.03.2021 Svart på: 12.04.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Marit Knutsdatter Strand (Sp): Flere høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr paramedisin, og det blir stadig flere studieplasser og uteksaminerte kandidater. Det kan gi konflikt med fagarbeidere som har gått ambulansefag, som fylkeskommunene forvalter. Hvor mange paramedisinere utdannes i forhold til forventet personellfrafall i ambulansetjenesten de neste fem åra, hvor mange lærlinger har helseforetakene planer om å ta inn i løpet av de neste fem åra, og hvordan vurderer statsråden konflikten for disse utdanningene og kandidatenes muligheter i arbeidsmarkedet?
Henrik Asheim: Jeg er opptatt av at de utdanningene som tilbys ved universiteter og høyskoler skal være i tråd med arbeidslivets behov og at kandidatene har gode muligheter for jobb når de er ferdig utdannet. Paramedisinutdanningen er en ganske ny utdanning og ble først startet opp ved OsloMet i 2014 etter initiativ fra Oslo universitetssykehus som ønsket en utdanning som skulle bidra til å styrke kvaliteten i helsetjenestene. Etter dette har flere utdanningsinstitusjoner kommet etter og nå sist Høgskolen i Østfold og NTNU på Gjøvik. Felles for utdanningene er at de har vært sterkt ønsket fra helsetjenestene og er utviklet i samarbeid med tjenestene. En paramedisiner er ikke bare kvalifisert for arbeid i ambulansetjenesten. De vil også kunne arbeide i akuttmedisinsk nødmeldetjeneste (AMK), akuttmottak, legevakt og andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De vil også kunne arbeide i sanitetstjenesten i Forsvaret. I tillegg skal utdanningen bidra til at helse- og omsorgstjenesten kan fylle sine oppgaver i den samvirkende redningstjenesten og i Norges totalforsvar. Både tjenestene og utdanningsinstitusjonene har vært opptatt av at bachelorutdanningen også skal være en mulighet for de med fagbrev i ambulansefag som ønsker å heve sin kompetanse. Regjeringen har derfor fra 2021 endret opptaksforskriften slik at det er mulig for universitetene og høyskolene å tilby opptak til tilrettelagt paramedisinutdanning for personer med relevant fagbrev. I NOU 2015:17 Først og fremst – Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus ble det også pekt på behovet for en utdanning for ambulansefaget på universitets- og høyskolenivå. Det samme gjorde en rapport fra Helsedirektoratet om kompetanse i ambulansefag. Begrunnelsene er at det er behov for å styrke kompetansen i tjenestene og å utvikle fagområdet. Utviklingen i teknologi og hvilken behandling som kan gis prehospitalt har også vært stor de siste årene. Den rivende utviklingen kan være særlig viktig i distriktene der avstand til lege og sykehus kan være lang. Da er det viktig at man kan starte rett behandling underveis til sykehuset. I dag er ambulansene nesten som små sykehus på hjul med avansert teknologi og dermed er det også et økt kompetansebehov. Søkertallene til ambulansefag ved videregående opplæring har vært stabile og økende de siste årene. I 2020 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å øke antall lærlinger både i helsefag og i andre lærefag som er relevante i sykehus i løpet av planperioden for Nasjonal helse- og sykehusplan som går fra 2020–2023. De fikk også i oppdrag å opprette opplæringskontor for relevante lærefag i hvert helseforetak. Helseforetak kan samarbeide om opplæringskontorene der det er hensiktsmessig. Disse tiltakene er i prosess og vil kunne bidra til å styrke rekruttering, kvalitet i utdanningen og tilgang på læreplasser for ambulansearbeidere. Det er behov for både ambulansearbeidere og paramedisinere i tjenesten og disse vil utfylle hverandre. Det er arbeidsgiver som må vurdere hvilken kompetanse de har bruk for i tjenestene, og i de enkelte stillingene, og ansette deretter.Vi vet ikke hvor godt antallet paramedisinere som utdannes samsvarer med forventet personellfrafall. Noen av de som tar ambulansefag i videregående opplæring vil muligens senere gå videre å ta en bachelorutdanning i paramedisin. Det gjelder også ansatte med fagbrev som allerede arbeider i tjenestene. Antall studenter på paramedisinutdanning vil dermed ikke nødvendigvis bety en like stor økning i antallet som er kvalifisert for arbeid i ambulansetjenesten, da noen av studentene allerede kan ha fagbrev i ambulansefag og være ansatt i ambulansetjenesten. I tillegg vil paramedisinere som nevnt kvalifisere for arbeid flere steder enn bare i ambulansetjenesten. Det vil derfor være vanskelig å si eksakt om utdanningskapasiteten samsvarer med behovene i tjenestene.