Svar
Bent Høie: Helsesykepleiere har, som spørsmålsstiller sikkert er kjent med, helsestasjons- og skolehelsetjenesten som sin primære arbeidsplass. Spørsmålet dreier seg således i hovedsak om helsetjenester og jeg vil derfor svare representanten.
Strenge smittevernstiltak har ført til ekstra belastninger for barn og unge. I en hverdag med pandemi, er det svært viktig at det finnes tjenester for barn og unge som de kjenner og som det går an å henvende seg til. Jeg har under hele pandemien vært tydelig på at tjenester til sårbare grupper, i særdeleshet til barn og unge, skal holdes åpne og være fysisk tilgjengelige så langt det er smittevernfaglig forsvarlig. Dette gjelder særlig helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som er det viktigste lavterskeltilbudet for barn og unge.
Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å sikre at hensynet til sårbare grupper ivaretas og har oppdatert anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten for å sikre ivaretakelse av de mest sårbare gruppene. Dette ble tydeliggjort allerede i mars 2020 i koronaveilederen som er utarbeidet for helse- og omsorgstjenestene.
Helsesykepleiere har blitt omdisponert til annet arbeid under pandemien, særlig gjelder dette til TISK. For å begrense dette så langt det lar seg gjøre, har både Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet gitt sterke føringer om at det skal foretas risikovurderinger før personell omdisponeres, og at regjeringen har klare forventninger om at tjenester til sårbare barn og unge i størst mulig grad skal ha normal drift. Disponering av helsesykepleiere er ikke særskilt regulert i forskrift.
For å understreke dette budskapet sendte jeg sammen med kommunal- og moderniseringsministeren i fjor høst brev til alle ordførere hvor det understrekes at helsesykepleiere som hovedregel ikke må brukes i arbeidet med smittesporing, og at tjenester til barn og unge skal holdes åpne og være fysisk tilgjengelig så langt det er smittevernfaglig forsvarlig.
Budskapet ble gjentatt i mars i år da jeg sammen med kunnskapsministeren sendte brev til statsforvalterne som blant annet omhandlet god ivaretakelse av barn og unge under pandemien. I brevet ble det minnet om at tjenester til barn og unge skal holdes åpne og være fysisk tilgjengelig så langt det er smittevernfaglig forsvarlig. Vi minnet også om føringen om risikovurdering for omdisponering av personell. I brevet ble det på nytt understreket at for å skjerme tjenester til barn og unge, skal helsesykepleiere og annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten som hovedregel ikke brukes i arbeidet med testing og smittesporing. Vi ga også en sterk anbefaling til kommunene om å ha særlig oppmerksomhet på sårbare barn og familier med særskilte behov, ved å vurdere økt bruk av oppsøkende virksomhet overfor disse.
Vi følger tjenestetilbudet til barn og unge under pandemien nøye. Etter beslutning i regjeringen ble det i fjor vår nedsatt en koordineringsgruppe som under pandemien følger med på dette. Gruppen er ledet av Barne- og familiedirektoratet med medlemmer fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Politidirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene.
Jeg har også satt ned en ekstern, hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal se på konsekvenser av pandemien for livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk i befolkningen. Gruppen skal vurdere konsekvenser av pandemien for tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene til befolkningen i dagens situasjon, fremme konkrete forslag på hvor innsatsen bør styrkes, og om det er nye tiltak som ikke er iverksatt som bør vurderes. Barn og unge er inkludert i dette arbeidet. Gruppen skal ta utgangspunkt i foreliggende forskning på konsekvenser pandemien har hatt, samt erfaringer fra tjenestene, pårørende, brukere og pasienter. Arbeidet skal resultere i en rapport som skal overleveres til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet innen 30. april.
Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å både skjerme barn og unge for smitteverntiltak og avbøte konsekvensene av innførte tiltak. Vi arbeider kontinuerlig for at barn og unge skal ha det så bra som mulig under pandemien. En rekke økonomiske bevilgninger er gitt, blant annet til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til tjenester for å ivareta personer med psykiske helseutfordringer i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har også styrket en rekke hjelpetelefoner og chattjenester for barn og unge.