Skriftleg spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1918 (2020-2021)
Innlevert: 14.04.2021
Sendt: 15.04.2021
Svart på: 23.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden sikre at pasienter som skal behandles for denne type sykdommer også skal få informasjon, og mulighet til å kunne behandles med slike inngrep enten i Norge eller eventuelt i utlandet om de ønsker det?

Grunngiving

Internasjonale studier bekrefter at pasienter som har gjennomgått minimalt invasiv hjertekirurgi kan gå tilbake til hverdagen raskere, uten behov for omfattende opptrening og fysioterapi. Pasienter har ingen fysiske begrensninger etter inngrep utover hva han eller hun er komfortabel med. Dette er i stor kontrast til resultat etter tradisjonell sternotomi, hvor pasienten må belaste brystbenet minst mulig for at det skal leges optimalt.
Minimalt invasiv hjertekirurgi innebærer veldokumenterte økonomiske fordeler. Internasjonale studier nevner blant annet; redusert behov for intensivbehandling, blodtap og blodoverføring samt mindre risiko for sårinfeksjoner, komplikasjoner og reoperasjon. Dette i tillegg til redusert sykehusopphold, rekonvalesenstid og fysioterapibehov kan potensielt redusere sykefraværskostnaden betydelig for den norske stat.
I det norske helsevesenet pr. dags dato tilbys kun tradisjonell sternotomi i tillegg til “TAVI“ for høyrisikopasienter. I “Norsk Hjertekirurgiregister Årsrapport for 2018 med plan for forbedringstiltak“ ble det konkludert; “Sidevirkninger påfører pasientene lidelse, påvirker både kort- og langtidsoverlevelse og belaster helsevesenet med store utgifter. Tatt i betraktning antallet operasjoner som utføres i Norge, representerer dette en signifikant problemstilling. Det var små endringer i 2018 for den prosentvise fordeling av registrerte komplikasjoner“.
Minimalt invasiv hjertekirurgi anses internasjonalt å tilby færre postoperative komplikasjoner, mindre smerte og bedre kosmetisk resultat for pasienten. Spesielt aktuelt er kosmetisk resultat hos kvinnelige pasienter, som kan få utført operasjonen under brystene. Flere potensielle positive resultat kan følge av dette, blant annet sterkt redusert risiko for depresjon hos pasienter. Jeg er kjent med at mange som skal gjøre dette inngrepet, vet ikke om at det er mulig å utføre denne operasjon i stedet for den tradisjonelle metoden.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kirurgisk behandling av hjertelidelser er hovedsakelig knyttet til korreksjon av medfødte lidelser (barnehjertekirurgi), operasjoner på defekte hjerteklaffer (klaffelidelser) samt operasjoner knyttet til trange eller tette kransårer som forsyner hjertemuskelen med blod (koronar bypasskirurgi). Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst RHF om dette.
Helsedirektoratet viser til at hjertekirurgi er et felt som i de siste årene har vært gjenstand for en rivende utvikling, ikke minst når det gjelder å utvikle og forbedre mer skånsomme og effektive behandlingsmetoder. Utviklingen har ført til at de fleste pasienter med sykdom i aortaklaffen og kranseårene behandles med skånsomme teknikker som gir sammenliknbare langtidsresultater som åpen hjertekirurgi, og som også bidrar til raskere rehabilitering.
Volumet på åpen hjertekirurgi er fallende. Det skyldes både endringer i sykeligheten og at åpen hjertekirurgi i noen tilfeller har blitt erstattet av kateterbaserte teknikker.
Ved "mini-invasiv" hjertekirurgi, som representanten Hoksrud spør om, utføres de samme prosedyrene som ved åpen hjertekirurgi, men med mindre operasjonssnitt. Av ulike årsaker byr det på noen operasjonstekniske utfordringer, som kan ha negativ innvirkning på langtidsresultat. Slik kirurgi er derfor ikke tatt i bruk som standard behandlingsmetode, verken i Norge eller internasjonalt, opplyser Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst understreker at det store volumet av pasienter med sykdom i aortaklaffen og kransårene behandles i henhold til oppdaterte internasjonale retningslinjer som sikrer best mulig langtidsresultater for pasienten.
Informasjon om tilstander og ulike behandlingsmetoder kan gis av helsetjenesten og finnes også på Helsenorge.no. Det er i praksis tre behandlingsmuligheter som er aktuelle: åpen kirurgi (inkluderer også mini-invasiv kirurgi som er åpen kirurgi, men med mindre operasjonssnitt), kateterbasert behandling eller medisinsk behandling.
Oslo universitetssykehus opplyser at pasienter med hjertelidelser gjennomgår en grundig utredning, og at hjertespesialister og hjertekirurger deretter drøfter de aktuelle behandlingsmulighetene. Det er forskningsstudier og kunnskap basert på erfaring som ligger til grunn for anbefalingene om behandling. Pasientene skal informeres om beslutningen og begrunnelsen for denne, og har rett til å medvirke i valg av behandlingen.
Helsedirektoratet viser til at pasientrettighetsdirektivet åpner for at pasienter kan reise til et annet EØS-land for å få utført et hjertekirurgisk inngrep som ikke tilbys i Norge grunnet for lite behandlingsvolum. Det tilrådes imidlertid at dette gjøres i samråd med fagmiljøet i Norge.