Grunngiving

De siste årene har rapportering på klimarisiko, som inkluderer finansiell, omdømme-, fysisk og ansvarsrisiko, fått økt oppmerksomhet i finansbransjen. I økende grad er risikoen knyttet til nedbygging og forringelse av natur og tap av biologisk mangfold, såkalt naturrisiko, anerkjent som en trussel som kan utløse negative kaskadeeffekter som påvirker produksjon og utgjør en potensiell finansiell risiko3. Equinors leteaktivitet og planer om å åpne nye felt som skal produsere etter 2050, utgjør en direkte trussel mot at verden når målene i Parisavtalen. Ettersom utslippstallene fra Equinor rapporteres på aggregert nivå for den globale porteføljen, gir det lite innsyn i klimarisikoen det enkelte prosjekt representerer for selskapet. I tillegg stanser nå flere investeringsbanker finansieringen av prosjekter som er skadelige for natur og klima, noe som på sikt vil kunne reflekteres i oljeselskapers aksjeverdier.
For Equinors aksjonærer er det derfor essensielt at selskapet begynner å operere med større åpenhet om klima- og naturkonsekvenser fra det enkelte prosjekt.
Derfor er forslaget fra Greenpeace og WWF viktig og lyder:

“Equinor skal, på hver enkelt produksjonsenhet både nasjonalt og internasjonalt, rapportere nøkkelinformasjon på klimarisiko og naturrisiko, herunder klimagassutslipp, tiltak for å redusere press på natur og biodiversitet i og rundt området for utbygging, og vurdering av totalpåvirkningen av økologiske verdier i hele økosystemet hvor produksjonen finner sted.”