Skriftleg spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2058 (2020-2021)
Innlevert: 28.04.2021
Sendt: 28.04.2021
Svart på: 04.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Ønsker helseministeren å ta de smittevernmessige konsekvensene av deltidsarbeid til etterretning og vil han innføre konkrete tiltak for å øke andelen som jobber heltid i helsesektoren?

Grunngiving

I Erna Solberg sin redegjørelse for Stortinget om koronakommisjonens funn nevnte ikke statsministeren noe om deltidsproblematikken. På oppdrag fra Koronakommisjonen gjorde en forskergruppe ved Senter for omsorgsforskning en undersøkelse som konkluderte med at mer heltid gir bedre smittevern på sykehjem. Mange ansatte er i dag helt avhengig av å jobbe flere steder på grunn av lave stillingsprosenter slik at økonomien skal gå rundt. Arbeiderpartiet mener det er en styrke for den enkeltes økonomiske forutsigbarhet men også for bedre smittevern at flere får hele og faste stillinger.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig i at hele stillinger er viktig – både for den enkeltes økonomiske forutsigbarhet, men også for brukerne og for kvaliteten i tjenestene. Erfaringer fra koronapandemien har tydelig illustrert betydningen av hele stillinger.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og særlig omsorgstjenestene, preges fortsatt av et høyt omfang av deltidsstillinger. Deltid kombinert med turnus gjør det vanskelig for å ansatte å ha en annen deltidsjobb for å sikre tilstrekkelig lønnsgrunnlag. Små stillingsbrøker gjør det vanskelig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og tilbud om kun deltidsstillinger har negativ innvirkning på ungdoms utdanningsvalg. Høyt omfang av deltidsstillinger er også en stor arbeidsgiverutfordring og medfører at ledere har personalansvar for svært mange ansatte.
Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene og redusere bruken av deltid. Høsten 2020 lanserte vi en ny plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, Kompetanseløft 2025. Målet med Kompetanseløft 2025 er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2025 består av fire strategiske områder: 1) rekruttere, beholde og utvikle personell, 2) brukermedvirkning, tjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid, 3) kommunal sektor som forskningsaktører, fagutviklings- og opplæringsarena og 4) ledelse, samhandling og planlegging.
Regjeringen har i oppfølgingen av Kompetanseløft 2025 etablert et samarbeidsforum med flere sentrale parter i arbeidslivet. Samarbeidsforumet har et særskilt fokus på sykepleiere og helsefagarbeidere og består derfor i første omgang av Delta, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og KS i tillegg til departementet. Temaene som drøftes er blant annet hvordan vi sammen skal jobbe for mer heltid, oppgaveglidning, mindre vikarbruk og å rekruttere og beholde ansatte i tjenestene.
Under koronapandemien har Helsedirektoratet i dialogen med kommunene, vært tydelig på at økte stillingsbrøker er et godt virkemiddel både for å hindre kryssmitte og øke tilgangen på helsefaglig personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Gjennom dialog med kommuner og KS har Helsedirektoratet fått inntrykk av at dette er et virkemiddel kommuner benytter seg av. Det foreligger ennå ikke tall fra Statistisk sentralbyrå som kan bekrefte dette. Disse foreligger først i juni/juli.