Skriftleg spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2088 (2020-2021)
Innlevert: 30.04.2021
Sendt: 03.05.2021
Svart på: 07.05.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre styrket og forutsigbar finansiering av ordningen «Fagbrev på jobb», slik at Troms og Finnmark fylkeskommune kan legge til rette for å utnytte potensialet for, og svare ut etterspørselen etter, det som er en svært samfunnsnyttig ordning?

Grunngiving

«Fagbrev på jobb» er etter Fremskrittspartiets syn en svært positivt ordning der voksne i arbeidsforhold får mulighet til å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring, kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid.
Troms og Finnmark fylkeskommune tok i bruk ordningen i 2019. I forbindelse med tilskuddsmidler i utdanningsløftet 2020 åpnet fylkeskommunen for kontraktstegning i alle fag. Ordningen ble raskt veldig populær og det ble tegnet rundt 170 kontrakter, før ytterligere utvidelse måtte settes på vent på bakgrunn av usikkerhet hva gjelder finansiering av ordningen.
Tilskuddsmidler fra Kompetanse Norge 2021, øremerket «Fagbrev på jobb» og rekvalifisering, går uavkortet til å finansiere allerede inngått kontrakter. Gjennomsnittlig læretid for kandidater er 18 måneder, noe som gir en gjennomsnittlig utgift på ca. 130 000 kroner per kontrakt (basis 2 tilskudd og kostnader til fagprøve). Det betyr at inngåtte kontrakter samlet vil koste rundt 23 millioner kroner over perioden 2020-2023.
I Troms og Finnmark er det i 2021 ca. 240 nye søkere. Ordningen er svært etterspurt, og selv om det er varslet at den vil videreføres i kommende statsbudsjett, er det behov for styrket og forutsigbar finansiering for fremtiden.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Videregående opplæring (VGO) finansieres i hovedsak av fylkeskommunenes frie inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter). Fylkeskommunene kan benytte ordningen Fagbrev på jobb som opplæringsmodell for søkere til VGO som er i et arbeidsforhold, selv om fylkeskommunen ikke har en plikt til å tilby ordningen. Fylkeskommunene er allerede kompensert for å gi et tilbud til voksne med rett til VGO. For fylkeskommunene vil det i de fleste tilfeller være langt lavere kostnader forbundet med å tilby VGO som Fagbrev på jobb, sammenliknet med å tilby opplæringen i den ordinære 2+2-modellen.
Som representanten skriver, ble det bevilget 46 millioner kroner i øremerkede midler til Fagbrev på jobb i 2020 som del av Utdanningsløftet. Etterspørselen etter ordningen har økt etter at den ble innført i 2018, og Kunnskapsdepartementet har fått tilbakemelding om at flere som ønsker å benytte den har fått avslag av fylkeskommunene av økonomiske grunner. Gjennom det øremerkede tilskuddet har regjeringen lagt til rette for at flere kan bruke ordningen. Tilskuddet er videreført i statsbudsjettet for 2021.
Gjennom Utdanningsløftet er det i 2020 og 2021 også blitt gitt til sammen 600 mill. kroner i tilskudd til fylkeskommunene for å kunne til tilbud til ledige og permitterte som ikke har rett til videregående opplæring.
Kompetansereformen og Fullføringsreformen har bl.a. som mål å sørge for at det finnes fleksible VGO-tilbud som passer for voksne. Slike ordninger bør inngå i fylkeskommunens tilbud til befolkningen, finansiert av de frie inntektene. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden varsler regjeringen en utvidet rett til VGO og en rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Det vil gi flere mulighet til å ta et fagbrev, uavhengig av hvilken opplæringsmodell fylkeskommunene velger for å oppfylle rettighetene. Fylkeskommunene kompenseres for utvidet målgruppe for VGO på vanlig måte i statsbudsjettprosessen.