Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2112 (2020-2021)
Innlevert: 03.05.2021
Sendt: 04.05.2021
Svart på: 07.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 1934 (2020-2021).
Vil statsråden gjøre det enklere å få til en alternativ mottaksplass i lys av den spesielle situasjonen som nå foreligger som følge av omleggingen til ny mottaksstruktur og lavere ankomster, noe som gjør at mange godt etablerte barn og voksne må flytte fra alt som er kjent, og vil regjeringen ta initiativ til at en alternativ mottaksplass på visse vilkår blir en rettighet?

Grunngiving

Som følge av lave ankomster og omlegging av ny mottaksstruktur legges flere asylmottak ned. Vilkårene for å få til en alternativ mottaksplass er strenge, og det er heller ingen rettighet. Dette fører til at barn må flytte fra barnehage, skole og venner. Det er også eksempler på at barn og foreldre skilles fra hverandre som følge av at den ene forelderen er bosatt i en kommune nær det gamle mottaket, som for eksempel saken omtalt i Stavanger Aftenblad 8. april, som gjelder Hå mottak.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Justis- og beredskapsdepartementet har delegert ansvaret for innkvarteringstilbudet til asylsøkere til Utlendingsdirektoratet (UDI).
Fra tid til annen skjer det endringer som gjør at asylmottak legges ned, slik som gjennom de siste årene hvor mange mottak har blitt nedlagt bl.a. på grunn av vesentlig lavere kapasitetsbehov. Når et asylmottak legges ned, oppstår det også ofte behov for at beboere må flytte. Utgangspunktet er at beboerne som må flytte vil bli tilbudt plass i et annet asylmottak, hvor UDI vil ta hensyn til beboernes eventuelle spesielle behov. La meg samtidig påpeke at et asylmottak i sin natur er et midlertidig botilbud, hvor alle beboere før eller siden må flytte ut.
Ordningen med såkalt alternativ mottaksplassering er ikke ment å være en rettighet for den enkelte asylsøker. Ordningen skal være en sikkerhetsventil som i enkelte unntakstilfeller kan gi personer som har rett til botilbud i asylmottak en mulighet til et alternativt botilbud. Et slikt botilbud forutsetter at UDI anser alternativ mottaksplassering som en bedre løsning for søkeren.
Hovedregelen er likevel, og bør fortsatt være, at tilbudet om innkvartering av asylsøkere, og ev. individuelle tilpasninger for enkelte beboere, skal gis innenfor det ordinære mottakssystemet. Jeg har tiltro til at UDI gir et forsvarlig innkvarteringstilbud til alle beboere i asylmottak, herunder til beboere som har behov for individuelle tilpasninger. Jeg ser derfor ikke grunn til å gjøre endringer i dagens ordning med alternativ mottaksplassering eller i mottakssystemet for øvrig.