Skriftleg spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:2182 (2020-2021)
Innlevert: 11.05.2021
Sendt: 11.05.2021
Svart på: 19.05.2021 av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil utviklingsministeren utfordre Storbritannia, en alliert i kampen for likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, på samme måte som vi tidligere utfordret USA da de gjorde dramatiske kutt i støtten til SRHR og vil Norge kunne bidra til å dempe virkningene av slike kutt?

Grunngiving

Storbritannia, som tidligere fortjent har mottatt ros for å øke sine budsjetter og øke prioriteten av likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), kutter nær 40 % i bistanden og mye mer på SRHR, inkludert allerede tildelte midler. Disse katastrofale kuttene legges fram midt under en global pandemi, hvor kjønnsulikhet og vold mot kvinner øker, og helsetjenester har sprengt kapasitet.
FNs befolkningsfond (UNFPA) og International Planned Parenthood Federation (IPPF) foreslås kuttet med over 2 milliarder kroner. Om gjennomført betyr det større kutt enn det President Trumps utskjelte munnkurvpolitikk påførte de to organisasjonene.
UNFPA rapporterer at de er varslet om kutt på 85 % i bevilgningene til sitt prevensjonstilgangsprogram, en reduksjon på mer enn 1 450 millioner kroner. UNFPA Supplies er den viktigste distributøren for prevensjonsmidler til helseinstitusjoner og organisasjoner i lavinntektsland og midlene kan forhindre 250.000 mødre- og barnedødsfall, 14,6 millioner uplanlagte graviditeter og 4,3 millioner utrygge aborter.
IPPF er blitt informert om omfattende kutt, til sammen over 800 millioner kroner. IPPF, med Sex og Politikk som norsk medlem, er den største frivillige organisasjonen for SRHR internasjonalt. Kuttene medfører stengning av helsefasiliteter i 11 land i Asia og Afrika hvor de må si opp 480 ansatte. De britiske bistandskuttene vil ha alvorlige konsekvenser og i IPPF spesielt ramme sårbare grupper, inkludert kvinner på landsbygda og i humanitære kriser.
Dette skjer samtidig med at Storbritannia er i en lederposisjon for den rike del av verden, som vert for årets G7 møte. At landet samtidig er det eneste G7 landet som kutter i sin bistand viser alt annet enn god ledelse.
Vi står fortsatt midt i en pandemi, og bistand til helse, likestilling og SRHR er helt sentralt for å motvirke pandemiens negative konsekvenser. Dette er ikke tiden for å kutte i bistandsbudsjetter eller gå tilbake på forpliktelser overfor kvinner og jenter.

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Svar

Dag-Inge Ulstein: Det er svært beklagelig at Storbritannia vil redusere sin bistand fra 0,7 til 0,5 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Pandemien har gått aller verst utover de mest sårbare i de fattigste landene. Storbritannias kutt vil svekke arbeidet i hardt rammede land, som grunnet av pandemien har fått forsterket behov for bistand knyttet til blant annet helse, utdanning og matsikkerhet.
Det er også bekymringsfullt at Storbritannias bistandskutt omfatter reduksjon i støtten til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Landet har tradisjonelt har vært en meget stor giver på dette området. Kuttene vil kunne få alvorlige og omfattende konsekvenser for kvinner og jenter. Norge har gitt tydelig uttrykk for sin bekymring overfor britiske myndigheter.
Storbritannia begrunner reduksjonen med pandemiens økonomiske konsekvenser. Det er også blitt uttalt at kuttet er midlertidig, og at de vil bevege seg i retning av en bistandsandel på 0,7 prosent så snart den økonomiske situasjonen tillater det. Storbritannia er fortsatt blant de svært få landene som har et lovfestet mål om å bevilge 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand.
Budsjettreduksjonen kommer i en tid med enorme behov. Koronapandemien har krevd mer enn tre millioner menneskeliv. Én milliard barn har opplevd lengre avbrudd i sin utdanning. Vi risikerer at antallet ekstremt fattige i verden vil øke med hundre millioner årlig.
Helsesystemene i utviklingsland, som allerede var svake, er nå fullstendig overbelastede. Global solidaritet er viktigere enn noen gang. Dette er en av grunnene til at Norge, som selv måtte gjøre vanskelige prioriteringer i kriseåret 2020, hadde et budsjett for utviklingspolitikk som var større enn noen gang tidligere. Den internasjonale bistanden økte i 2020 med 3,5 prosent, blant annet på grunn av bidrag fra land som Norge, Canada, Frankrike, Tyskland og Sverige. Fra og med 2021 vil også USA øke bistanden. Dette gjelder også på områder som nå vil motta mindre støtte fra Storbritannia.
Den betydelige reduksjonen i støtten til UNFPA Supplies, verdens største oppkjøper av prevensjonsmidler med offentlige midler, er alvorlig. Kuttet kan komme til å ramme jenter og kvinner i de fattigste landene spesielt hardt, og kan få langvarige og vidtrekkende konsekvenser.
Kuttene i Storbritannias bistand kommer på et svært uheldig tidspunkt. Jenter og kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester er allerede kraftig svekket i mange land, ikke minst som følge pandemien. Verdens helseorganisasjon (WHO) har blant annet anslått at forsyningene av prevensjon er blitt forhindret i sju av ti land som følge av pandemien.
Norge har i en årrekke hatt en framskutt rolle i arbeidet med å fremme og forsvare etablerte normer på dette området. Det er gjort omfattende og målrettet arbeid for å fremme grunnleggende prinsipper og bevare etablert språkbruk om kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i FN-resolusjoner. Her har samarbeidet med nettopp Storbritannia vært både nært og viktig. Det er av stor betydning å opprettholde dette samarbeidet.
Det er positivt at også USA igjen deltar i arbeidet for å styrke det internasjonale rammeverket når det gjelder kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Landet har også gjenopptatt finansieringen. Mens USAs kutt i bistanden på dette feltet under den forrige administrasjonen var ideologisk begrunnet, bunner ikke Storbritannias kutt i politisk motstand eller endret verdisyn.
Norge er fortsatt blant de største bidragsyterne til multilaterale og frivillige organisasjoner som arbeider med reproduktiv helse og rettigheter. Vi har forpliktet oss til å investere tilnærmet 10,4 milliarder kroner i perioden 2020-2025. Dette inkluderer innsatsen mot skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse.
Ved valg av kanaler legger regjeringen vekt på resultatoppnåelse og effektivitet.
Norge er blant de største giverne til UNFPA. Vi vil fortsette å være en viktig bidragsyter til UNFPA Supplies, som spiller en helt sentral rolle for resultater innen global helse. Nivået på den norske støtten er under vurdering, men Norge vil ikke kunne kompensere for den omfattende reduksjonen i støtte som Storbritannia nå gjennomfører. Norge økte i sin tid støtten da USA reduserte sine bevilgninger.