Audun Lysbakken (SV): Hvilke grep tar regjeringen for raskest mulig å få klarhet i saken om USAs bruk av det danske etterretningssamarbeidet og hvordan dette har påvirket Norge, vil forsvarsministeren redegjøre for dette i Stortinget, og vil regjeringen reagere overfor amerikanske myndigheter dersom opplysningene viser seg å stemme?
Grunngiving
30. mai melder NRK at kilder med kjennskap til de pågående prosessene rundt den danske etterretningstjenesten (FE) viser til at USA skal ha drevet målrettet spionasje mot høytstående politiske og embetspersoner i blant annet Norge.
Saken ble først kjent i november i fjor, etter at alvorlige varsler om USAs misbruk av det danske etterretningssamarbeidet ble kjent for allmennheten. Det har imidlertid ikke tidligere vært kjent at norske politikere og embetspersoner skal ha vært etterretningsmål.
I svar til meg i den muntlige spørretimen 18. november 2020 meldte statsminister Erna Solberg om følgende fremgangsmåte for å følge opp saken:
«I første omgang synes vi det er viktig at vi får vite mer fra danskene, som også har en gjennomgang av hva som har skjedd, som et grunnlag for eventuelt å rette spørsmål til amerikanerne. Det vil være avhengig av innholdet og hva som kommer ut».
Jeg registrer nå at forsvarsministeren fremdeles melder om at regjeringen vil avvente den danske granskningsprosessen. Det er verdt å merke seg at den svenske forsvarsministeren virker å legge seg på en annen linje overfor både Danmark og USA enn det den norske regjeringen gjør. Til SVT sier den svenske forsvarsministeren følgende:
«Jeg tar denne situasjonen på alvor. Jeg har derfor stilt krav til Danmark om at vi vil ha informasjon om det stemmer at danske systemer eller plattformer har bidratt til denne typen aktivitet – og om det gjelder svenske selskaper, statsborgere eller svenske interesser».
Det er tvingende nødvendig at norske myndigheter får klarhet i hva slags informasjon som nå ligger på bordet, og at Stortinget blir orientert om dette.