Skriftleg spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2868 (2020-2021)
Innlevert: 25.08.2021
Sendt: 25.08.2021
Svart på: 01.09.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): For mange skoler blir lagt ned, i en tid der skole og utdanning er viktigere enn noen gang. Tallene for 2020-2021 viser at 39 skoler ble lagt ned, publisert av Udir 25.8.21. Over tid har det blitt nesten 10 % færre skoler i Norge.
Hvor mange av disse ligger langt eller lengst unna kommunehuset og kommunesentrum, og hvor lang reisevei mener statsråden det er forsvarlig at enkelt-elever har til skolen?

Grunngiving

Udir publiserte 25.8.21 oversikt over nedlegging av skoler i Norge:

"Skoleåret 2020-21 var det 2 776 grunnskoler i Norge. Det er 252 færre enn for ti år siden, en nedgang på 8 prosent. Det er 14 færre grunnskoler enn forrige skoleår. 456 av skolene som eksisterte skoleåret 2010-11 er i dag lagt ned. I samme periode har det kommet til 204 nye skoler.
De siste 10 årene har det blitt nærmere 20 000 færre grunnskoleelever, noe som betyr skolene i snitt har blitt større. En grunnskole har i 2020-21 i gjennomsnitt 229 elever, det er 25 flere elever enn for ti år siden."

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for drift av grunnskolene og videregående skole i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Opplæringsloven inneholder ikke regler om skolestruktur. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal ligge.
Tendensen i Norge går mot færre og større skoler. Under den sittende regjeringen har det imidlertid vært noe færre skolenedleggelser enn årene før. Skoleåret 2020-21 ble det lagt ned 39 skoler. Det er færre enn gjennomsnittet siste ti år.
Kunnskapsdepartementet har ikke data på avstand fra skoler til kommunehus og kommunesentrum.
Tall fra GSI viser at det særlig er skoler med færre enn 100 elever som legges ned. I gjennomsnitt hadde skolene som ble nedlagt i 2020-21 43 elever det siste året de var i drift. Gjennomsnittet de siste ti årene har ligget på 67 elever det siste driftsåret. Det er mange hensyn som må balanseres mot hverandre ved vurdering av nedlegging eller opprettholdelse av skoler. Dette dreier seg blant annet om kvaliteten på elevenes læringsmiljø både faglig og sosialt, mulighetene for å rekruttere kvalifiserte lærere, kostnadseffektivitet, samt belastning for elevene som følge av for eksempel lengre reisevei.
Hvor lang reisevei som er forsvarlig må vurderes i det enkelte tilfelle, men skoleskyss må organiseres slik at eleven får en akseptabel reisetid. Dette følger av forarbeidene til opplæringsloven, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-98). I vurderingen av hva som er akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sees i sammenheng. Det må også tas med hvor lang ventetid eleven har før og etter skolen.
Ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre mener jeg det bør være opp til kommunene selv å finne gode løsninger på skolestrukturen som er til beste for kommunenes innbyggere. Avgjørelser om å legge ned skoler har stor betydning for hele lokalsamfunnet, og kommunen.