Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2904 (2020-2021)
Innlevert: 30.08.2021
Sendt: 30.08.2021
Svart på: 16.09.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det er stort behov for flere lærere, men søkertallene er fallende. I 2017 gikk grunnskolelærerutdanningene fra å være 4-årige bachelorutdanninger til 5-årige masterutdanninger. Det gir utdanningsinstitusjonene store utgifter de ikke er kompensert for. Reformen er ikke finansiert. I verste fall vil dette gå utover både kvalitet, studentopptak og studentgjennomstrømning og dermed forsterke lærermangelen i fremtidens norske skole.
Hva er begrunnelsen for ikke å løfte den nye lærerutdanningen opp til kategori C?

Grunngiving

Finansieringsmodellen for UH gir systematisk høyere kategoriinnplassering og dermed finansiering av masterutdanninger enn bachelorutdanninger. Dette pga. andre kompetansekrav til de ansatte. Hvorfor er da ikke grunnskolelærerutdanningen løftet etter overgangen fra bachelor- til masterutdanning.
Antall førsteprioritetssøkere til norsk grunnskolelærerutdanning (GLU) har nå falt tre år på rad uten at det virker å bekymre regjeringen i særlig grad. Søkningen til GLU for trinn 1-7 har falt med 14 % og for trinn 5-10 med hele 27 % siden 2018 og søkningen har aldri vært lavere siden de nye grunnskolelærerutdanningene ble innført for 10 år siden. Fortsetter denne utviklingen står vi overfor en stor utfordring med å sikre nok kvalifiserte lærere i fremtidens norske skole.
Endringen fra 4 til 5-årig utdanning gir økte lønnskostnader på grunn av andre kompetansekrav til de faglig ansatte. Det gir høyere utbetalinger til praksisfeltet som ikke kompenseres. Ett femte studieår gir kostnader med 25 % høyere studenttall, økt arealbehov og driftskostnader fra høsten 2021. Det er kommet midler fra KD til mastergradstudiene i lærerutdanningen til forskning, studentrekruttering, ph.d.-stipendiater, digitalisering, samarbeid med lærerutdanningsskoler mv. Dette er nødvendig, men kompenserer ikke for kostnader knyttet til kompetansehevingen eller praksis og kompenserer ikke de grunnleggende utfordringene knyttet til underfinansiering. Uten kategoriheving må vi fremover forvente svekket økonomi ved resultatenheter på institusjonene med lærerutdanning. Det vil kunne gå ut over ressursene som trengs for samarbeidet med praksisfeltet og praksisopplæringen , mindre ressurser til undervisning og oppfølging av lærerstudenter enn av andre masterstudenter, mindre forskning og forskningsbasert undervisning på lærerutdanningen enn på andre masterutdanninger, dårligere arbeidsvilkår for ansatte på lærerutdanningene enn på andre masterutdanninger (lønn, FoU-tid mv.), større rekrutteringsutfordringer av fagpersonell til lærerutdanningene enn til andre utdanningene.
Norsk lærerutdanning må sikres forutsetninger for å sikre grunnskolelærerstudentene den utdanningskvalitet og studentoppfølging som kreves. Det forutsetter god nok finansiering.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg er opptatt av at vi har gode lærerutdanninger som sikrer at vi får godt kvalifiserte lærere til skolene. Nøkkelen er en solid utdanning og godt kvalifiserte søkere som gjennomfører utdanningen og kommer seg ut i norske klasserom.
I 2010 ble allmennlærerutdanningen erstattet av to grunnskolelærerutdanninger (GLU). GLU ble innplassert i kategori D i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, mens den gamle allmennlærerutdanningen lå i kategori E. I 2017 ble de første kullene med studenter tatt opp til de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Da de gikk inn i det femte året av utdanningen sin i 2021, ble dette fulgt opp med finansiering til institusjonene som tilbyr disse utdanningene. I statsbudsjettet for 2021 kom det 89,1 mill. kroner som er halvårseffekten. Det legges på vanlig måte opp til at helårseffekten kommer i 2022.
Siden 2013 har det blitt gjennomført et storstilt lærerløft. Samtidig som vi har stilt kompetansekrav til lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk, så har over 47 000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Grunnskolelærerutdanningene har blitt masterutdanninger og vi har skjerpet karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen fra karakteren 3 til karakteren 4 i den enkleste formen for matematikk fra videregående. Nå har studentene mindre frafall og høyere studiepoengproduksjon enn det som var tilfellet tidligere. Som representanten selv skriver, er det satt av penger til institusjonene til rekrutteringsstillinger, og hvert år gis det 41,5 mill. kroner til å møte faglige og administrative krav til de nye utdanningene. Institusjonene tildeles 65,3 mill. kroner årlig til partnerskapssamarbeid for praksis av høy kvalitet. Mye er med andre ord gjort, og vi fortsetter arbeidet.
Representanten peker på en nedgang i antall førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanningene de tre siste årene. I 2015, 2018 og 2019 var antallet førstevalgssøkere på et spesielt høyt nivå, men i fjor og i år var det en reell nedgang i de første søkertallene. Dette er jeg ikke fornøyd med, og vi jobber med rekruttering i egne prosesser hvor universitets- og høyskolesektoren er godt involvert. Likevel er det et faktum at det var flere søkere som fikk tilbud om plass i årene 2018 til 2020 enn noen år vi kan sammenlikne med, og til tross for en nedgang i antall søkere, var det i 2020 flere studenter som møtte til studiestart enn året før. I år var det 4,7 prosent flere søkere som fikk tilbud om plass enn i 2013, 15 prosent flere enn i 2010 og 49 prosent flere enn i 2005. Etter at firerkravet ble innført i 2016, har andelen kvalifiserte førstevalgsøkere til GLU ligget på et høyere nivå enn før. I 2021 var andelen kvalifiserte sju prosentpoeng høyere enn i 2013. Andelen av 2016-kullet som gjennomførte på normert tid, var sju prosentpoeng høyere enn i 2015. I 2019 og 2020 ble det uteksaminert hhv. om lag 2 170 og 2 095 kandidater fra GLU. Dette er en økning på om lag 45 prosent fra 2013. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det har blitt 4 477 flere årsverk lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting i grunnskolen siden skoleåret 2013-14.
Overordnet vil jeg trekke fram at rammebetingelsene for universiteter og høyskoler er det viktigste grunnlaget for at de skal kunne levere de gode resultatene som vi forventer av dem. Under denne regjeringen har de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler økt reelt med nesten 6 mrd. kroner, eller over 16 pst. Forutsetningene for å prioritere utdanningskvalitet og studentoppfølging er derfor i høyeste grad til stede for universitetene og høyskolene som utdanner lærerne våre.