Skriftleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2915 (2020-2021)
Innlevert: 31.08.2021
Sendt: 31.08.2021
Svart på: 08.09.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvorfor trenerer norske myndigheter arbeidet i FNs menneskerettighetsråd med en anerkjennelse av retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø, og hvilke juridiske vurderinger mener Norge det er nødvendig å utrede før man stiller seg bak et slikt initiativ?

Grunngiving

NRK melder 30. august at Norge blir møtt med skarp kritikk fra både eksperter og viktige sivilsamfunnsorganisasjoner, grunnet posisjonen norske myndigheter har tatt i arbeidet med å få enighet om en uttalelse fra FNs menneskerettighetsråd om retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø.
Norge skal angivelig latt være å stille seg bak et støttebrev fra en rekke stater, deriblant andre nordiske land. I tillegg ønsket ikke Norge å stille seg bak at en «ønsket velkommen» en anerkjennelse av disse rettighetene, men heller at det skulle «tas til etterretning».
For meg er det uforståelig at regjeringen ser ut til å ville bidra til en trenering av Menneskerettighetsrådets anerkjennelse. Dette spesielt fordi Norge gjentatte ganger har støttet liknende initiativer i internasjonale organer.
Til NRK uttaler statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte (H) at det fortsatt arbeides med «juridiske vurderinger», og at «et viktig utgangspunkt for Norge er at politikken på klima- og miljøområdet utvikles av folkevalgte organer som står til ansvar for velgerne i demokratiske valg, og ikke av domstolene». Det er i dette øyemed interessant å få forklart hvordan regjeringen mener at en anerkjennelse i Menneskerettighetsrådet kan utfordre dette prinsippet.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Forslaget om å anerkjenne retten til et trygt, sunt og bærekraftig miljø forventes lagt fram i form av en resolusjon i FNs menneskerettighetsråd. Norge har ikke trenert eller kritisert initiativet, men vi har forsøkt å ta rede på hva en slik anerkjennelse vil innebære i praksis.

Regjeringen er generelt positiv til forslag som kan styrke det internasjonale arbeidet for miljø og mot klimaendringer. Norge har vært og er en pådriver for en ambisiøs og forpliktende klimapolitikk.

Spørsmålet er hvor og hvordan man jobber mest effektivt for å få fremgang i arbeidet med å sikre et sunt miljø. Det er ikke uten videre gitt at det gjøres ved også å føre det inn i menneskerettslige fora. Norge støtter og følger opp globale avtaler, som Parisavtalen og konvensjonen om biologisk mangfold. Det internasjonale samfunnet har vært enige om at forpliktelser for statene, og ikke individuelle rettigheter, har vært måten å arbeide for miljø og mot klimaendringer på.

Et viktig utgangspunkt for Norge er at politikken på klima- og miljøområdet utvikles av folkevalgte organer. Ved å legge til rette for utvikling av individuelle rettigheter, så overlates oppfølgingsansvaret i større grad til domstolene. Dette har også betenkeligheter. Grunnleggende miljøspørsmål fordrer ofte politiske avveininger og brede prioriteringer.

Den aktuelle resolusjonen er ikke rettslig bindende og vil ikke i seg selv kunne danne grunnlag for nasjonale eller internasjonale tiltak eller krav. Det konkrete forslaget om å anerkjenne retten til et trygt, sunt og bærekraftig miljø som en menneskerettighet, er uklart beskrevet og implikasjonene for statene er vanskelig å forutsi. Vi må derfor gjøre grundige vurderinger av saken.

Dette er blant grunnene til at Norge foreløpig har til vurdering om vi skal støtte dette initiativet.