Skriftleg spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2945 (2020-2021)
Innlevert: 05.09.2021
Sendt: 06.09.2021
Svart på: 14.09.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre stabile og lavere strømpriser det kommende året, og vil statsråden vurdere stans i overføring av strøm til det europeiske kontinentet for å bidra til lavere strømpriser i det norske markedet?

Grunngiving

Dagens kraftmarked viser rekordhøye strømpriser for årstiden. Vi ser også at det er store forskjeller i prisnivået i ulike landsdeler. I Midt- og Nord-Norge ligger på om lag 50-60 øre/kwh, mens det i Vest-, Sør- og Østlandet er på nærmere 1,5 kr/kwh (kilde: Dagens strømpriser fra kraftbørsen NordPool | Dagens spotpriser (skandiaenergi.no)).
Årsaken til de høye strømprisene oppgis av en rekke analysemiljøer å være en kald vinter 2021, og lite nedbør med lavere magasinfylling sommeren 2021. Høyere strømpriser i Europa er også en sentral faktor som presser opp prisene i Vest-, Sør- og Østlandet.
Vi er nå inne i en periode med lavt kraftforbruk og normalt den tiden av året med lavest strømpriser. Det er grunn til bekymring for husholdningenes strømkostnader utover den kommende høsten og vinteren.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Det er flere faktorer som bidrar til at de norske strømprisene varierer og som gjør at strømprisene nå er på et høyt nivå. En stor andel vannkraft i den norske og svenske produksjonsmiksen gjør at variasjoner i tilsig til vannmagasinene har stor effekt på prisvariasjonen i Norden. Mens sommeren 2020 var preget av stort kraftoverskudd og historisk lave kraftpriser, har vi denne sommeren opplevd tørt vær og lav fyllingsgrad i magasinene i flere deler av landet. Kraftprisene påvirkes også av prisene i landene vi handler kraft med. Prisene på CO2-kvoter, gass og kull har doblet seg det siste året og har medført høye kraftpriser i Europa.
Kraftprisene i Norge har så langt i år ligget på 46,8 øre/kWh i gjennomsnitt. Til sammenligning var den gjennomsnittlige årsprisen i 2020 og 2019 på hhv. 9,7 øre/kWh og 38,3 øre/kWh. Som representanten påpeker har det vært, og er, et tydelig skille mellom prisene i Midt- og Nord-Norge og Vest-, Sør- og Østlandet. I Nord-Norge har gjennomsnittprisen vært på 32 øre/kWh. Perioder med produksjonsoverskudd i Nord-Norge og Nord-Sverige, samtidig som det har vært begrenset overføringskapasitet sørover, har medvirket til lavere priser i Nord-Norge enn i resten av landet. Den hydrologiske situasjonen utover sommeren har forsterket dette bildet.
Den sørlige delen av Norge er tettere tilknyttet det europeiske kraftmarkedet, og påvirkes i større grad av det høye prisnivået som Europa har nå. Samtidig er det viktig å huske på at Norge har handlet kraft med nabolandene våre i mange tiår, og at dette har vært til stor nytte for både norske produsenter og strømforbrukere. Et velfungerende kraftmarked gjør av vi kan utnytte tilknytningen til landene rundt oss på en effektiv og god måte. Norsk kraftproduksjon er i all hovedsak eid av norske kommuner, fylkeskommuner og staten. Slik gir krafthandel inntekter til kommune-Norge, og særlig distriktene. Å stanse handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke strømprisene er noe vi verken har mulighet til eller ville vært tjent med å gjøre.
Regjeringen har forståelse for at økt strømpris gjør at strømregningen blir en betydelig utgiftspost for mange. I forbindelse med behandlingen av regjeringens nye krisepakke for norsk økonomi, vedtok Stortinget 19. februar i år å bevilge 260 mill. kroner i en ekstraordinær utbetaling til bostøttemottakere for å bøte på de høye strømprisene i vinter. Regjeringen har i tillegg nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere utformingen av bostøtten. Utvalget skal blant annet vurdere om endringer i strømpriser i større grad skal reflekteres i nivået på bostøtte. Gruppen skal levere sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet innen 1. februar 2022.