Skriftleg spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2979 (2020-2021)
Innlevert: 17.09.2021
Sendt: 17.09.2021
Svart på: 22.09.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Størstedelen av høringsinnspillene støtter å autorisere logopeder som flertallet av land i Europa gjør. I Europa er det bare Bulgaria, Estland, Kroatia, Danmark og Ungarn som ikke har autorisasjon av logopeder. Autorisasjon kan gi nødvendige kvalifikasjoner for sikre kvalitet og god hjelp for de som trenger hjelp. Jeg viser til argumentene om at utdanningen ikke er bra nok for å autorisere logopeder i Norge.
Hvilke tiltak arbeider HOD eller kunnskapsdepartementet / høyere utdanningsdepartementet for å bedre logopedutdanningen?

Grunngiving

Jeg er usikker på om spørsmålet bør bli stilt til helseministeren eller kunnskapsministeren siden det gjelder to departementer.
Jeg viser til Prop. 236 L Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere).
Jeg viser til Dokument nr. 15:1694 (2018-2019) om samme sak og muntlig spørsmål 27. mai 2020 om samme sak.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til vurderingene som framgår i Prop. 236 L (2020–2021). Her fremgår det at forslaget om å gi autorisasjon til logopeder fikk støtte i høringen. Det fremgår også at departementet mener det er behov for kompetansen til logopeder både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Årsaken til at det ikke nå ble fremmet forslag om å gi autorisasjon til gruppen, har sin bakgrunn i at flere av høringsinstansene er tydelige på at det er for tidlig å gjøre dette. Synspunktene er begrunnet i at det er betydelige forskjeller mellom utdanningene, eksempelvis når det gjelder opptakskrav og faglig innhold. Spesielt gjelder dette omfanget av helsefaglige emner. Departementet viste også til at en rekke sentrale høringsinstanser, som Norsk Logopedlag og en rekke utdanningsinstitusjoner, vurderer at dagens toårige masterutdanning bør endres til et femårig utdanningstilbud.
Dette betyr ikke nødvendigvis at dagens utdanninger holder for dårlig kvalitet, eller at departementet mener at det er nødvendig å forbedre disse. Utdanningsinstitusjonene har en krevende oppgave i å utdanne kandidater som skal arbeide i flere sektorer, og det fremgår klart av høringen at det er usikkert om alle dagens logopediutdanninger utdanner kandidater med kompetanse som kan ligge til grunn for en autorisasjon som helsepersonell.
Departementet mener på denne bakgrunn at det er nødvendig å sette i gang et eget arbeid med å vurdere tjenestenes behov for logopedikompetanse, og deretter på egnet vis vurdere fastsetting av faglige krav for logopedenes helsefaglige kompetanse. I Prop. 236 L (2020–2021) har Regjeringen blant annet vist til at utdanningen kan inkluderes i styringssystemet RETHOS.
På denne bakgrunn mener jeg det er behov for en bredere prosess knyttet til faglige krav, innretning og lengde på utdanning, samt tittel før det kan vurderes å gis autorisasjon til logopeder.
En slik prosess er en forutsetning for å gi oss den nødvendige tryggheten for at det er tilstrekkelig samsvar mellom kompetansen til logopeder med autorisasjon som helsepersonell og de faktiske kompetansebehovene i helse- og omsorgstjenestene.
Helse- og omsorgsdepartementet vil samarbeide med Kunnskapsdepartementet om hvordan denne prosessen kan tas videre.