Skriftleg spørsmål fra Carl-Erik Grimstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:3017 (2020-2021)
Innlevert: 30.09.2021
Sendt: 01.10.2021
Svart på: 07.10.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Carl-Erik Grimstad (V)

Spørsmål

Carl-Erik Grimstad (V): Hva vil landbruks- og matministeren gjøre for å oppheve totalforbudet mot dyrking av industriell hamp, Cannabis Sativa Linnaeus, i Norge?

Grunngiving

Dyrkingen av industriell hamp har vært forbudt i Norge siden 1960-tallet selv om planten har vært en viktig nyttevekst i Norge i mange århundrer, antakelig så langt tilbake som 650-tallet. Den er med andre ord en av våre eldste kulturplanter.
Forbudet i Norge bygger på et tilsvarende i USA fra 1930-tallet. USA har for øvrig opphevet forbudet i 2018. Planten inneholder en svært liten andel av det psykoaktive stoffet THC omtrent 0,2% som i praksis gjør det nærmest umulig å utvinne rusfremkallende stoff fra planten. Så vidt vites er Norge i dag et av svært få (om noen) land i verden som opprettholder et totalforbud mot dyrking. I EU er planten tillatt å dyrke. Regelverket i Norge er så strengt at ikke engang NIBIO får lov å dyrke planten til forskningsformål.
Hamp brukes til å lage klær, papir, kosmetikk, medisiner, mat og dyrefôr og i USA har dyrkingen av planten vært en erstatning for dyrking av tobakksplanter som det er synkende etterspørsel etter.
Hamp-produkter kan i svært mange tilfeller være en erstatning for oljebaserte tekstiler, tauverk etc. og er i motsetning til sistnevnte, nedbrytbare i naturen. Dyrking av hamp bør dermed sees i et miljøperspektiv. Planten er rasktvoksende, svært nøysom, er motstandsdyktig mot plantesykdommer og skadedyr og utarmer i liten grad jorda. Den ble tidligere dyrket så langt nord som i Nordland og ofte som en erstatning for lin.
Dyrkingen av hamp støttes for øvrig av blant annet Det kongelige selskap for Norges vel. Det kan også nevnes at kulturminnetiltak som opprettholder produksjon av tauverk basert på hamp, er avhengig av legal import av planten.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: All besittelse og bruk av cannabis (hamp), herunder dyrking, er forbudt i Norge. Forbudet mot dyrking av industriell hamp i Norge følger av forskrift om narkotika m.v. (Narkotikalisten) (FOR-1978-06-30-8) og forskrift om såvarer (FOR-1999-09-13 nr 1052).

Gjeldende forbud har vært begrunnet i at kontroll med hampproduksjon er en viktig del av en slik restriktiv rusmiddelpolitikk. Et forbud mot all bruk av cannabis, inklusiv dyrking, har vært et viktig virkemiddel for å signalisere en restriktiv linje. Det har blitt vurdert som en risiko at opphevelse av forbudet kan bli oppfattet som starten på en liberalisering av norsk narkotikapolitikk.

Selv om de aktuelle artene av hamp til industriell dyrking er dårlig egnet til produksjon av narkotika, har man ansett det for enklere og mer effektivt å håndheve et generelt forbud mot all hamp, enn å knytte forbudet til mengdeinnhold av det aktive virkestoffet tetrahydrocannabinolum (THC).

Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks – og matdepartementet gjennomførte i 2009 en gjennomgang av denne problemstillingen. Statens legemiddelverk og Mattilsynet ble gitt i oppdrag å utrede saken nærmere, bl.a. hvilke tilsyns- og kontrollordninger som ville være nødvendige, samt de økonomiske og administrative konsekvensene av å åpne for dyrking av industriell hamp.

Utredningen konkluderte med at dyrking av industrihamp kan gjøres mulig gjennom endringer i legemiddelloven, narkotikaforskriften og såvareforskriften, i tillegg til innføring av bestemte kontrolltiltak. Det fremgår videre av utredningen at verdien av eventuell dyrking av hamp i Norge vil være begrenset, og at sannsynlig omfang vil bli svært beskjedent. I tillegg vil en åpning for dyrking av industriell hamp kreve administrative ressurser fra det offentlige til etablering av en tilsynsordning, samt løpende oppgaver i forbindelse med kontroll og tilsyn. Legemiddelverket er ikke organisert slik at de kan føre tilsyn med den enkelte dyrker. Det er derfor naturlig at tilsyn med dyrkning ville blitt Mattilsynets ansvarsområde. I forhold til den beskjedne verdien av eventuell produksjon, vurderes det ikke som riktig å prioritere Mattilsynets ressurser til slik kontroll.

Helse- og omsorgsdepartementet kom, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, fram til at det ikke var hensiktsmessig å åpne opp for dyrking av hamp til industrielle formål i Norge.

Det er ikke foretatt eller planlagt noen ny vurdering knyttet til dyrking av industriell hamp.

Regjeringen har ikke endret politikk på dette området, og jeg vil derfor holde fast ved tidligere konklusjoner.