Skriftleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:64 (2021-2022)
Innlevert: 15.10.2021
Sendt: 18.10.2021
Svart på: 21.10.2021 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Stortinget har flere ganger slått fast følgende mål: “I 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy.” I den nye regjeringsplattformen står det: “Gjøre det attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy med mål om at 100 prosent av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025. Bidra til at nullutslippskjøretøy opprettholder sin konkurransefordel mot bensin- og dieselkjøretøy.”
Hvordan skal regjeringen gå fram for å svekke Stortingets mål, slik de foreslår?

Grunngiving

Det er stor forskjell på å ha et mål om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslipp og at kun nye personbiler skal være fossilfrie. Fossilfritt innebærer at man kan bruke biodrivstoff, som ikke er en 0-utslippskilde. Biodrivstoff kan produseres på svært skadelige måter for miljøet. Det er dessuten vanskelig å kontrollere om en bil går på fossilt drivstoff eller biodrivstoff. I tillegg er målene for lette varebiler fjernet.
Historien om dette nullutslippsmålet startet med behandlingen av stortingsmelding “Kraft til endring” våren 2016. Der gjorde man følgende enstemmige anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan for 2018–2029 fastsette måltall for antall lav- og nullutslippskjøretøy, herunder personbiler, varebiler, busser og tunge kjøretøy i 2025 som følger vedtatte klimamål og det teknologiske potensialet fra fagetatene.»

Dette viste til at fagetatene Statens Vegvesen og Miljødirektoratet hadde forslått en rekke måltall for det pågående arbeidet med Nasjonal transportplan.
Regjeringen fulgte opp våren 2017 i Nasjonal transportplan 2018–2029:

«Regjeringen vil bl.a. legge til rette for at det skal lønne seg å velge nullutslipp ved kjøp av bil og legger til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. (…) Regjeringen vil: (…)
– Legge til grunn følgende måltall for nullutslippskjøretøy i 2025:
• Nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy
• Nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass».

Stortinget sluttet seg til 2025-målet da de behandlet NTP våren 2017 (enstemmig komite):

«Komiteen viser til at Stortinget har bedt regjeringen legge måltall for kjøretøyparken til grunn i NTP, og at følgende måltall er foreslått:
– I 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslippskjøretøy.
– I 2025 skal alle nye bybusser være nullutslippskjøretøy, eller bruke biogass.»

2025-målet ble på nytt bekrefta på nytt i siste NTP våren 2021. I den siste Nasjonale transportplanen står det:

«Måltallene fra Nasjonal transportplan 2018– 2029 videreføres:
– nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025
– nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2025.»

I innstillingen til Nasjonal transportplan viser alle partiene til dette målet, med unntak av Frp.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: I Hurdalsplattformen fremkommer det at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. Norges ambisiøse klimamål forplikter hele regjeringen og alle deler av samfunnet.
Norges klimamål under Parisavtalen er å kutte utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030. I klimaavtalen vi har inngått med EU har Norge fått et mål om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005-nivå. Klimaavtalen med EU innebærer at vi for de ikke-kvotepliktige utslippene får et utslippsbudsjett for årene 2021–2030.
Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at vi for inneværende stortingsperiode skal iverksette tiltak som gir reelle utslippskutt, og føre en ambisiøs og effektiv klimapolitikk i tråd med målene i Parisavtalen. I Hurdalsplattformen står det at vi innen 2030 skal kutte 55 prosent av de norske klimagassutslippene, målt mot 1990. Dette gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
For å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren er innfasing av alternative drivstoff viktig. Både nullutslippsløsninger og biodrivstoff vil være viktig for at vi skal nå forpliktelsene og målene våre på klimaområdet.
Regjeringens skal følge opp måltallene for nybilsalget fra Nasjonal transportplan (2018-2029 og 2022-2033). Disse målene er i tråd med Hurdalsplattformen. Det er mange begreper på dette området, lavutslipp, nullutslipp, fossilfritt og klimanøytralt. Jeg er enig i at når vi snakker om fossilfrie løsninger, så inkluderer det biodrivstoff. I dette tilfellet, når vi snakker om fossilfrie personbiler, så mener jeg at det ikke inkluderer diesel- og bensinbiler som kan bruke biodrivstoff, men kun elbiler og hydrogenbiler. Økt salg av konvensjonelle bensin- og dieselbiler er ikke et mål, og bruken av biodrivstoff bør vi påvirke gjennom omsetningskravet. Jeg vil også påpeke at regjeringen vil bidra til at nullutslippskjøretøy opprettholder sin konkurransefordel mot bensin- og dieselkjøretøy. Dette er knyttet til alle kjøretøygrupper.