Grunngiving

I dag kan en badevakt eller en lærer som følger en klasse på svømmeundervisning redde opp en person som ligger under vann. Brannvesenet kan ikke gjøre det samme. For de er det enten overflateredning (en situasjon der de kan ha munnen åpen hele tiden) eller full dykkeberedskap (som rundt 20 brannvesen i hele Norge har).
Arbeidstilsynet har tydelig formulert at Mosseregionen interkommunale brann og redning (MIB) ikke skal drive noen form for redningsFRIdykking hvor mannskapene beveger seg under vannoverflaten uten tilførsel av pustegass. Dette forankrer de i Arbeidsmiljøloven.
I 2019 ble det vist et nyhetsinnslag hvor MIB trente på fridykking, dykking uten tilførsel av luft. Dette reagerte Arbeidstilsynet på og de har konkludert med at slik dykking ikke er lov, med tanke på den ansattes sikkerhet.
Det betyr i realiteten at brannmenn eller –kvinner i Mosseregionen ikke har lov til å redde noen dersom de selv må bryte vannflaten med hodet. Det de da må gjøre er enten å vente på dykkerteam fra Oslo eller Fredrikstad, eller rope på noen som er i nærheten.
Det er utrolig frustrerende for brannmennene å ikke få lov til å hjelpe. Det er jo jobben deres, og dette er en kompetanse de ønsker å kunne tilby.
Et forslag til en ny forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (brann- og redningsvesenforskriften) har vært ute på høring og skal etter planen erstatte gjeldende forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen.
Justis- og beredskapsdepartementet har bedt DSB vurdere om kommunene bør pålegges å tilby overflateredningsberedskap. DSB har i forslaget til den nye forskriften blant annet støttet seg til avgjørelsen som Arbeidstilsynet har tatt og kun foreslått et krav om at brann- og redningsvesenet som et minimum skal ha utstyr til overflateredning ved ulykker i vann.