Skriftleg spørsmål fra Ove Trellevik (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:225 (2021-2022)
Innlevert: 01.11.2021
Sendt: 01.11.2021
Svart på: 09.11.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Hvilken strategi har regjeringen for norsk naturgass, og arbeider regjeringen aktivt for at EU skal godkjenne norsk naturgass som "miljømessig bærekraftig" i EU?

Grunngiving

Flere medier melder om at EU-kommisjonen fått i oppgave å avgjøre om atomkraft og gass er en såkalt grønn bærekraftig investering. Gass og atomkraft kan i så fall bli innlemmet i EUs taksonomien.
Norge er den nest største leverandøren av gass til EU-landene, etter Russland.
I september solgte Norge gass for rekordhøye 48,7 milliarder kroner – stort sett til EU og Storbritannia. Gass bidrar til redusert utslipp ved at gass erstatter kull i markedene der gassen distribueres.
Ett eksempel her er gassrøret fra norsk sokkel til Polen, som er under utbygging og ferdigstilles neste år. Når denne gassen leveres til markedet, kan utslipp i Polen reduseres med 70 millioner tonn CO₂ da gass erstatter kull. Til sammenligning er Norges totale utslipp 50 millioner tonn CO₂. Langsiktige leveranser av norsk gass vil således bidra til å redusere Europas CO₂ utslipp og vil gi store inntekter Norge.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Gass dekker om lag en fjerdedel av verdens energibehov i dag. Feltene på norsk kontinentalsokkel dekker samlet om lag 3 prosent av dette behovet. Naturgass har en viktig rolle å spille i den globale energiomleggingen.
EU vedtok i juni 2020 en forordning som etablerer et rammeverk for et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet. Forordningen gir Europakommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere kriterier. Kommisjonen sendte i november 2020 på høring utkast til delegert rettsakt med slike kriterier for to av miljømålene: begrensning av klimaendringer og klimatilpasning.
Kriteriene ble endelig vedtatt i juni, og skal gjelde fra 1. januar 2022. Kategoriene som var nevnt i høringsutkastet gjaldt blant annet økonomisk aktivitet knyttet til produksjon av hydrogen, produksjon av elektrisitet ved gasskraft, oppgradering av transmisjons- og distribusjonsnett for fornybare og lavkarbongasser (som hydrogen, biometan, syntetisk metan), og kogenerering av varme, kjøling og kraft fra gass. Bruk av fangst og -lagring av CO2 var omtalt som et alternativ for å møte utslippskravene.
Da den første delegerte rettsakten med taksonomikriterier ble lagt frem i april i år, varslet Europakommisjonen at den vil fastsette en supplerende delegert rettsakt som vil dekke naturgass og relaterte teknologier i den grad de faller innenfor rammene for taksonomien som taksonomiforordningen setter. Kommisjonen varslet også at de vil vurdere særskilt regelverk for naturgassaktiviteter som bidrar til å redusere klimagassutslipp, men som ikke oppfyller taksonomikriteriene. Europakommisjonen forventes å ta en avgjørelse innen utgangen av 2021 om hvorvidt og hvordan naturgass og kjernekraft skal inkluderes i taksonomien som aktiviteter som bidrar til målet om å redusere klimagassutslipp.
Naturgass kan bidra til en enklere og raskere utfasing av kull og er en fleksibel energibærer som utfyller variabel fornybar kraftproduksjon på en god måte. På sikt kan naturgass, ved bruk av fangst og lagring av CO2, bli en viktig kilde til ren hydrogenproduksjon. Uten et betydelig omfang av CO2-fangst og lagring vil imidlertid fornybare energikilder i større grad utfordre naturgass på lengre sikt. Dette er synspunkter på naturgass som jeg vil målbære i min dialog med EU. Vi vil ta aktiv del i og påvirke Europas klimaarbeid og bidra til at norsk næringsliv kan posisjonere seg best mulig for å utnytte mulighetene det gir.