Skriftleg spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:317 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 10.11.2021
Svart på: 17.11.2021 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Hvordan vil statsråden sørge for å få bukt med de omfattende utfordringene med spiseforstyrrelser som idretten står overfor?

Grunngiving

Spiseforstyrrelser et økende problem i samfunnet. Idretten er spesielt hardt rammet. Det siste året har det blitt avdekket svært alarmerende forhold i toppidrettens sammenheng med utvikling av spiseforstyrrelser og en farlig tendens til å internalisere overopptatthet av mat, kropp og vekt samt prestasjon over helse. Flere toppidrettsutøvere har åpnet om kritiske forhold og at tilfellene er vanlige. I et brev fra i vår, signert blant annet psykiater og ekspert spiseforstyrrelser Finn Skårderud, slås det alarm om at spiseforstyrrelser er et økende problem i idretten.
Det er et kjent faktum at spiseforstyrrelser er utbredt i konkurranseidretten. Finn Skårderud har tidligere trukket fram langrenn, sandvolleyball, roing, bryting og boksing som spesielt utsatte idretter. Dagbladet avdekket nylig at blant unge kvinner på toppidrettsgymnas, skigymnas og skilinjer så oppgir så mye som 29 prosent at de har et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt.
Olympiatoppen har helse foran prestasjon som slagord. Etter funnene de siste årene ser det ut til at det motsatte kan være tilfelle. I fjor mottok Sunn Idrett, som er Norges Idrettsforbunds samlede arbeid om ernæring, mat og kropp, 215 henvendelser knyttet til spiseforstyrrelser. Dette var en økning på 85 prosent fra før pandemien.
I et land med lang tradisjon for vintersport, hvor vi tør å si at det et typisk norsk å prestere og være gode, må vi også tørre å ta et oppgjør med det som dessverre er den svært skadelige baksiden av medaljen.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Jeg deler representantens bekymring og derfor var nettopp spiseforstyrrelser i idretten et tema jeg tok opp i mitt første møte med Norges idrettsforbund. Dette vil stå høyt på dagsorden fremover, også i forbindelse med tilskuddet til NIF for 2022.
Spiseforstyrrelser synliggjøres spesielt i toppidretten på grunn av dens sterke medieeksponering. Sett i et folkehelseperspektiv, er det derfor ekstremt viktig at disse miljøene er sitt ansvar bevisst. Heldigvis har det har skjedd mye siden 80- og 90-tallet. Dagens toppidrettsutøvere har et helt annet type apparat rundt seg og det er satt inn ressurser og systemer for kontroll og oppfølging. Dette skal NIF, Olympiatoppen og særforbundene håndheve, og dette vil også vi følge opp.
Det er ikke til å komme rundt at det er trekk ved idretten, og da spesielt ved konkurranseidretten og toppidrettens fokus på optimalisering og prestasjon som kan bidra til en type kontrollert kroppsatferd som kan gli over i en spiseforstyrrelse. Det skal vi tørre å snakke om. Når det gjelder å forebygge og forhindre alvorlige spiseforstyrrelser vet vi at tidlig intervensjon er essensielt. Det betyr at idrettsorganisasjonen må ha tilstrekkelig med kunnskap for å kunne drive et godt forebyggende arbeid lenge før utøvere er toppidrettsutøvere. Den bevisstheten og den kunnskapen må sitte i alle ledd av organisasjonen.
NIF prioriterer og styrker satsingsområdet Sunn idrett med mål om å bygge kompetansen i alle ledd i organisasjonen. Det er helt nødvendig. Idretten har også endret sine forsikringsordninger slik at utøvere kan søke hjelp for forstyrret spiseatferd. Det er med på å gjøre terskelen for å søke hjelp lavere, og det er med på å skape en åpenhetskultur hvor man kan og vil snakke om spiseforstyrrelser. Jeg er helt enig med representanten – dette er et oppgjør vi må ta.
Og så skal vi huske på at NIF er en frivillig medlemsbasert organisasjon som ikke kan eller skal drive et behandlingstilbud. Den kompetansen ligger i all hovedsak hos den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsministeren har vært tydelig på at det er behov for å styrke tilbudet for personer med spiseforstyrrelser, både i spesialist-helsetjenestene og i kommunene, og jeg vil selvfølgelig fortløpende ta initiativ overfor mine kollegaer både i Helse- og omsorgsdepartementet og andre steder for å sørge for at vi sammen innretter vår respektive innstas på best mulig måte.
Mitt ansvar som idrettsminister er å sørge for at idretten selv har rammer som setter NIF i stand til å gjøre ansvarlige prioriteringer. Innenfor slike rammer forutsettes det at NIF prioriterer dette arbeidet. Jeg forventer at vår største frivillige organisasjon - og den desidert største aktøren når det gjelder våre barn og unges fritid - fremmer sunne idrettsmiljøer med gode holdninger og gode verdier knyttet til mat, kropp, helse og prestasjon.