Skriftleg spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:595 (2021-2022)
Innlevert: 06.12.2021
Sendt: 07.12.2021
Svart på: 14.12.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Finansdepartementet har tidligere ikke har vært i stand til å levere tall på hvor mange storbedrifter som kontrolleres gjennom bokettersyn.
Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at Stortinget kan få tilgang til denne informasjonen, hvilke konsekvenser har økte bevilgninger til Skatteetaten i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021 – 2022) fått for kontrollarbeidet i etaten, og er disse økte bevilgningene tilstrekkelig for å gjøre etaten i stand til å kontrollere store selskaper?

Grunngiving

Viser til svar på skriftlig spørsmål fra tidligere stortingsrepresentant Hadia Tajik om bruken av bokettersyn hos Storbedriftsavdelingen i Skatteetaten, innlevert 24.02.2020 med dokumentnummer 15:1050 (2019 – 2020). I svaret går det fram at Skatteetaten ikke har mulighet til å svare på spørsmålet, da de ikke kan produsere tall på hvor mange bokettersyn Skatteetaten gjennomfører for storbedrifter. Istedenfor ble det lagt fram oversikt over hvor mange kontroller som er gjort mot selskapene som inngår i manntallet over storbedrifter, men siden dette kan omfatte alle typer kontroller er det ikke et tilfredsstillende svar på spørsmålet.
Bokettersyn etter §10-4 i skatteforvaltningsloven er det mest omfattende kontrollvirkemiddelet Skatteetaten har til å etterpå bedrifter, og det er urovekkende at det ikke finnes noen måte for Stortinget å vite i hvor stor grad dette virkemiddelet brukes. Det presiseres at det er store bedrifter, konsern med over 1 milliard kroner i omsetning, som er av interesse her og at dette ikke er et uoverskuelig stort omfang bedrifter. De store multinasjonale selskapene de som burde ettergås grundigst og oftest, og der mulighetene for skattetilpasning er størst.
I en analyseartikkel på skatteetaten.no publisert 20.12.2020 framgår det at halvparten av de største multinasjonale selskapene i Norge ikke betaler skatt til Norge, og uten å bruke de grundigste typene kontroller (bokettersyn) er det vanskelig for skatteetaten å oppdage teknikker som brukes for å minimere skatteregningen. Dersom bokettersyn ikke brukes på en tilstrekkelig måte vil det derfor være vanskelig med en offentlig opplyst debatt om dette problemet, og ikke minst finne politiske løsninger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Skatteetatens hovedmål fremgår av Prop. 1 S for Finansdepartementet. Ett av etatens hovedmål er at «Skatte- og opplysningspliktige etterlever skatte- og avgiftsreglene». Skatteetatens arbeid med økt etterlevelse er basert på en etterlevelsesmetodikk som er risikobasert. Etaten retter innsatsen sin mot de områder og virksomheter hvor risikoen for manglende etterlevelse anses som størst. Ulike virkemidler som skal øke etterlevelsen blir sett i sammenheng, som veiledning, myndighetsfastsetting og kontroll.
Representant Martinussens spørsmål ser ut til å bygge på et premiss om at det vil være vanskelig å oppdage store selskapers «teknikker som brukes for å minimere skatteregningen» uten å benytte bokettersyn. Ifølge Skatteetaten er stedlige kontroller ett av flere virkemidler som benyttes. Skatteetatens innsats mot storbedriftskonsern innebærer en kontinuerlig oppfølging av de enkelte konsern over tid av tverrfaglig sammensatte team med høyt kompetente medarbeidere. Det er denne oppfølgingen, kombinert med de opplysningene selskapene gir, risikoanalyser og målrettede kontroller samlet sett, som gir en god innsikt i selskapenes virksomhet og tilhørende risiko for manglende etterlevelse. Dette setter etaten i stand til å både forebygge og korrigere manglende etterlevelse fra selskapenes side. I lys av dette ser ikke departementet behov for at Skatteetaten skal kunne rapportere særskilt om antall stedlige kontroller innen storbedriftssegmentet.
Skatteetaten har tall for antallet kontroller av selskap og konsern som er gjennomført innen storbedriftssegmentet, men disse kontrolldataene skiller ikke på hvorvidt det er gjennomført bokettersyn eller andre typer kontroller. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at skatte-forvaltningsloven § 10-4 ikke bruker begrepet «bokettersyn», men regulerer kontroll som gjennomføres hos den skattepliktige, også omtalt som stedlig kontroll. Slike kontroller omtales også som kontroller med rapportkrav.
Budsjettavtalen med SV innebærer at Skatteetatens driftsbevilgning over kap. 1618 post 01 styrkes med 115 mill. kroner. Styrkingen skal bidra til at Skatteetaten kan løse sine kjerneoppgaver. Arbeid med økt etterlevelse er en av kjerneoppgavene for Skatteetaten.
Som nevnt er kontroller et viktig virkemiddel i etatens arbeid med økt etterlevelse, herunder kontroll av storbedriftssegmentet.