Skriftleg spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:771 (2021-2022)
Innlevert: 21.12.2021
Sendt: 03.01.2022
Svart på: 11.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Vil statsråden sørge for at nettselskap ikkje får anledning til å sende ut «straffegebyr» til sine kundar, med begrunnelse i auka kostnadar samtidig som dette er direkte i logisk brist med argumenta til nettselskapa for innføring av ny modell, og kva vil statsråden gjere for at nettselskapene ikkje kan sende ut ei slik rekning til kundane som ein reaksjon som kan oppfattast som eit gebyr på at nettselskapa vart stoppa av Stortinget for å innføre ny nettleigemodell frå nyttår?

Grunngiving

Bakgrunnen til spørsmålet er at eit nettselskap på Møre har sendt ut til sine kundar, melding om at dei får eit gebyr på 250 kr med bakgrunn i auka nettleigekostnadar og er begrunna i vedtaket Stortinget gjorde ved å utsette innføringa av ny nettleigemodell.
Det er også spesielt med ei slik "julegåve" frå eit nettselskap no rett før jul, i den situasjonen der dette driftsområdet er statleg monopoldrift med garantert referanserente på heil 5,59 % som på mange måter er eit garantert økonomisk nivå, samtidig som vanlige strømkundar opplever skyhøge straumprisar i heile landet.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Strømnettet er et naturlig monopol og nettselskapenes inntekter er derfor underlagt en streng regulering etter energiloven. Alle nettselskap fastsetter nettleien i sitt konsesjonsområde innenfor inntektsrammen som er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Nettselskapenes utforming av nettleie er regulert av energiloven med tilhørende forskrifter.
Departementet har i tråd med enigheten mellom regjeringspartiene og SV på Stortinget, jf. Innst. 102 L (2021-2022), vedtatt utsatt ikrafttredelse av forskriftsendringen av i fjor sommer om effektbaserte tariffer. Ikrafttredelsen er utsatt fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022. Frem til 1. juli 2022 er det i tråd med gjeldende regelverk opp til nettselskapene å bestemme om de vil differensiere fastleddet i nettleien etter effekt. I tråd med Stortingets flertall har mange nettselskap snudd seg rundt og utsatt innføringen. Denne utsettelsen har medført kostnader for nettselskapene, eksempelvis ved at de måtte reversere systemer og gi ny informasjon til kundene.
Regelverket gir ikke nettselskapene anledning til å hente inn merkostnader som følge av utsatt innføring av ny nettleiemodell som et gebyr. Ifølge RME vil et slikt "straffegebyr" ikke være tillatt, og RME er heller ikke kjent med at noen nettselskap har innført et slikt gebyr.
RME bestemmer nettselskapenes inntekter og avkastning over tid. Nettselskapenes tillatte inntekt skal fastsettes slik at inntekten over tid dekker kostnader ved drift og avskrivning av nettet samt gir en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Nettleien er med andre ord en etterskuddsvis betaling for tidligere investeringer og kostnader, og nivået bestemmes av hvor mye selskapet investerer og hvor mye penger de bruker på drift og vedlikehold samt hvor effektivt de driver. Merkostnader som følger av utsatt innføring av ny nettleiemodell vil inngå i nettselskapenes kostnadsgrunnlag ved beregning av inntektsramme frem i tid, på samme måte som andre drifts- og vedlikeholdskostnader.
Det er viktig at nettselskapene gir tilstrekkelig og god informasjon til kundene før endringer i nettleien innføres. Jeg tar sikte på å invitere representanter for nettselskapene til et snarlig møte om det videre arbeidet med innføring av effektbaserte tariffer.