Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:926 (2021-2022)
Innlevert: 14.01.2022
Sendt: 17.01.2022
Svart på: 21.01.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Har utenriksministeren informasjon om at Russland har utplassert atomvåpen utenfor egne grenser i Europa, mener utenriksministeren at USA ikke har utplassert atomvåpen utenfor egne landegrenser i Europa, hvordan og i hvilke fora vil regjeringen bidra til at forslaget om at USA og Russland avstår fra å utplassere atomvåpen utenfor egne landegrenser skal føre til atomnedrustning og avspenning, og hva mener regjeringen om forslaget om at Russland og USA skal avstå fra store militærøvelser nær hverandres grenser?

Grunngiving

I programmet Politisk kvarter på NRK radio 13. januar svarte utenriksministeren følgende på spørsmål om hva hun tenker om det russiske forslaget om å avtalefeste at verken USA eller Russland skal ha atomvåpen utplassert utenfor egne grenser:

«Det er en viktig del av forhandlingene, hvis vi kan få til atomnedrustning, og nå er det utplassert russiske atomvåpen i Europa, det er ikke utplassert mellomdistanseraketter fra Natos side, men hvis vi kan få til atomnedrustning i forlengelse av disse diskusjonene så vil det være veldig nyttig».

Dersom det skulle det bryte ut krig mellom USA og Russland, vil den etter alt å dømme bli utkjempet i Europa, og et viktig mål for vestlige angrep kan være Russlands atomvåpenbase på Kolahalvøya, nær Norge. En krig mellom atommakter, som kan involverer bruk av atomvåpen og angrep mot atombaser i Norges nærområder vil føre til enorme ødeleggelser og menneskelig lidelse, og det finnes ingen måte Norge kan komme seirende ut av en slik konflikt. Spørsmålsstiller deler derfor utenriksministerens syn om at forslaget om at USA og Russland gjensidig avstår fra å utplassere atomvåpen utenfor egne landegrenser, er viktig.
Utenriksministerens svar etterlot imidlertid tvil om hva som er den faktiske situasjonen med tanke på stormaktenes utplassering av atomvåpen utenfor egne landegrenser og hvordan utenriksministeren forstår denne situasjonen. Blant annet er det uklart om utenriksministeren med svaret mente at USA ikke har atomvåpen utplassert i Europa, noe som i så fall vil stride med informasjon fra amerikanske Arms Control Association som anslår at USA har ca. 100 atomvåpen utplassert i Europa. Det var også uklart om utenriksministeren med utsagnet «…det er utplassert russiske atomvåpen i Europa» fastslo at Russland har utplassert atomvåpen utenfor egne landegrenser, som var det spørsmålet handlet om, eller om dette var en noe spesiell måte å beskrive russiske atomvåpen i Russland. Spørsmålsstiller er kjent med at både USA og Russland opererer med fly og fartøy utenfor egne landegrenser som kan føre atomvåpen, men spørsmålet her gjelder altså det konkrete forslaget om å avstå fra utplassering av atomvåpen utenfor egne grenser.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Vi har ikke informasjon om at Russland har utplassert atomvåpen utenfor egne grenser i Europa. Det er imidlertid utplassert kortrekkende kjernevåpen i den europeiske delen av Russland, tett opp mot flere NATO-land.
USA har utplassert atomvåpen i Europa som en del av NATOs ordning for atomvåpendeling (Nuclear Sharing). Ordningen inngår i alliansens kjernefysiske avskrekking, og baserer seg på våpen under amerikansk kontroll, samt fly og nødvendige støttefunksjoner fra enkelte europeiske allierte. Ordningen strekker seg tilbake til før Ikkespredningsavtalen (NPT) ble fremforhandlet, og er i full overensstemmelse med avtalen.
Representanten Moxnes viser til mine uttalelser i NRKs Politisk kvarter 13. januar 2022. Mine uttalelser i radioprogrammet var knyttet til mellomdistanseraketter. Russland har utplassert slike raketter på eget territorium i Europa. Russlands utplassering ble gjort i strid med INF-avtalen fra 1987 om forbud mot mellomdistanseraketter og førte til at denne sentrale nedrustningsavtalen brøt sammen. USA har ikke mellomdistanseraketter i Europa.
Regjeringen har i Hurdal-plattformen forpliktet seg til å øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning. Regjeringen er derfor aktivt støttende til samtaler om kjernefysisk nedrustning. Det gjelder alle former for kjernevåpen, også kortrekkende. Spørsmål om slik nedrustning hører naturlig hjemme i den pågående strategiske stabilitetsdialogen mellom USA og Russland, samt i dialogen i NATO-Russland-rådet.
Nedrustning må være balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar om den skal lykkes. Norge arbeider aktivt for å styrke og fremme nedrustning innen multilaterale arenaer som NPT, FN og Nedrustningskonferansen (CD). At USA og NATO skal godta ensidige russiske krav vil imidlertid ikke føre til økt sikkerhet.
Norge er generelt støttende til tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, herunder økt åpenhet om øvelser. Det vil være positivt om dialogen som nå er innledet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og i NATO-Russland-rådet kan bidra til enighet om nye effektive tiltak for økt åpenhet, risikoreduksjon og forebygging av uønskede hendelser. Det er avgjørende at slike tiltak er gjensidige og verifiserbare.
Det er samtidig verdt å minne om at det allerede finnes flere avtaler som regulerer dette feltet. Potensialet i disse avtalene utnyttes i dag dessverre ikke fullt ut, noe Russland bærer et stor ansvar for. Dette knytter seg ikke minst til Russlands manglende vilje til å foreta en nødvendig modernisering av Wien-dokumentet vedtatt av OSSEs medlemsland i 1990, som blant annet regulerer åpenhet om militære aktiviteter.