Skriftleg spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:931 (2021-2022)
Innlevert: 17.01.2022
Sendt: 17.01.2022
Svart på: 24.01.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Etter den kraftige stormen 19.11.21 ble det store skader på skogen, ikke minst i Hedalen i Sør-Aurdal kommune. I sitt svar til representanten Jønnes 8.12.21 sier statsråden bl.a.: «Nå jobber jeg med å få oversikt over situasjonen og vil vurdere behovet for eventuelle tiltak og virkemidler utover det forsikringsordningene i dag dekker».
Har statsråden kommet lenger i denne vurderingen nå og hva vil hun eventuelt gjøre for at de sterkt rammede skogeierne ikke skal få store inntektstap på kort og lang sikt?

Grunngiving

Situasjonen preges av en rekke utfordringer, som hver for seg og samlet vil vanskeliggjøre både påkrevet opprydding av skadede arealer og reetablering av skog. For at man skal kunne unngå en rekke alvorlige og svært kostbare følgeskader, er det ifølge skogeierne viktig å få ryddet og reetablert de ødelagte skogområdene så raskt som mulig. Alternativkostnaden ved at dette ikke gjøres, vil bli langt større for samfunnet enn dersom det kan utføres raskt og effektivt. De normale virkemidlene er imidlertid ikke tilstrekkelige. Stormen har ødelagt enorme skogområder, rasert store verdier og skapt problemer som den enkelte skogeier ikke vil kunne løse alene. Minimale overskudd ved oppryddingen (evt. rene underskudd), som skyldes kraftig redusert virkespris og ekstraordinært høye driftskostnader, fører til at midlene som ellers ville kunne avsettes ved normal drift (f.eks. skogfondsmidler) vil bli vesentlig redusert. Det fører igjen til at det nødvendige økonomiske handlingsrommet for opprydding og reetablering av skog i mange tilfeller vil bli så redusert at en forsvarlig opprydding ikke vil være mulig. Følgene av manglende opprydding vil potensielt være katastrofale, og omfatte bl.a. meget stor risiko for totalskade på grunn av omfangsrike barkbilleangrep, også på stående frisk skog over ytterligere store områder.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Jeg er enig med representanten Fylkesnes i at skadene etter stormen 19. november er omfattende, og det er ingen tvil om at det er mange skogeiere som er hardt rammet. Som jeg redegjorde for i Stortinget 8.12.21, finnes det forsikringsordninger for stormskader på skog i Norge. Disse skal dekke ekstra kostnader ved å få ryddet opp og drevet ut stormfelt tømmer. De skal også dekke skogeiers tap som følge av at tømmeret tas ut før trærne er hogstmodne. Et viktig prinsipp, som også den statlige naturskadeordningen bygger på, er at staten verken kan eller skal yte erstatning ved skade på objekter som dekkes av privat forsikring. Dette ville ha undergravd grunnlaget for å ha velfungerende forsikringsordninger.
Når det gjelder opprydding av skog som har blåst ned, er dette i utgangspunktet skogeiers ansvar. Dette sikres også ved at kommunen som skogbruksmyndighet kan pålegge skogeierne å sette i verk tiltak som er nødvendige for å rette opp skadene. Skogbruket har et godt apparat til å gjøre denne jobben. Dersom det er tale om opprydning av vindfall i skog som i utgangspunktet ikke er økonomisk drivverdig, kan imidlertid den statlige naturskadeordningen yte erstatning til skogeier for nødvendige utgifter til opprydning. Dette forutsetter at det er gitt pålegg om opprydning fra kommunen.
Det er, som representanten påpeker, en risiko for at manglende forsikring eller andre økonomiske utfordringer for den enkelte skogeier gjør at nødvendige opprydningsarbeider ikke blir gjort i tide, og at tømmer blir liggende igjen i skogen. I noen områder kan dette gi risiko for oppblomstring av skadegjørere som bl.a. stor granbarkbille. Dette kan potensielt få konsekvenser også for skogressursene i omkringliggende områder, og jeg har derfor gått igjennom aktuelle virkemidler under mitt ansvarsområde som kan bidra til å understøtte opprydningsarbeidet.
Gjennom skogfondsordningen har skogeier anledning til å bruke midler avsatt på skogfondskonto til skadeforebyggende tiltak. Underskudd ved opprydning av stormfelt skog kan dekkes med skogfond når det inngår som et skadeforebyggende tiltak, eksempelvis når tiltaket er anbefalt av myndighetene. Bruk av skogfondsmidler vil gi en skattefordel for skogeier som vil kunne kompensere for en stor del av eventuelle driftsunderskudd ved opprydning av stormfelt skog. Skogeiere som avvirket tømmer i 2021 har også anledning til å gjøre ekstra innbetalinger til sin skogfondskonto.
Kommunene forvalter tilskuddsmidler til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler). Landbruksdirektoratet fordeler disse midlene til statsforvalterne som igjen fordeler midlene til kommunene etter behov. Over denne ordningen kan det gis tilskudd til blant annet etablering av driftsveier og skogsdrift i vanskelig terreng. Jeg har bedt Landbruksdirektoratet om å vurdere å prioritere midler over denne ordningen slik at mer av midlene kan gå til de fylkene som er berørt, dersom det er behov for det. Landbruksdirektoratet holder også igjen midler på denne ordningen for å tildele midler til de fylker som har størst behov utover året. Dette gir mulighet for å tildele ekstra midler til de stormutsatte områdene, dersom det skulle bli behov for det.
Ut over dette vil jeg følge situasjonen tett, og fortløpende vurdere behovet for ytterligere tiltak og virkemidler på bakgrunn av fremdriften i opprydningsarbeidet.