Skriftleg spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1047 (2021-2022)
Innlevert: 26.01.2022
Sendt: 27.01.2022
Svart på: 02.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Marian Hussein (SV)

Spørsmål

Marian Hussein (SV): Hva vil statsråden gjøre for å styrke tilbudet om døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering (ARR) i spesialisthelsetjenesten?

Grunngiving

Å få flere i arbeid er kanskje den største utfordringen vi står overfor framover. Når forsørgerbyrden øker og stadig flere av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet truer det fundamentet for hele velferdsmodellen vår.
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten omfatter ulike typer tilbud som er egnet til å overvinne ulike typer utfordringer i ulike deler av sykefraværsløpet. Kortere arbeidsrettede tiltak gir best resultat relativt tidlig i forløpet, og kan også være en del av sluttbehandlingen. På en del brukere (pasienter) er dette likevel ikke nok, og tyngre intervensjoner med arbeidsrettet rehabilitering er nødvendig. Å bryte dårlige mønstre og bygge opp nye mestringserfaringer krever prosesser som varer over tid, og som ofte vil bli styrket ved å komme ut av og bort fra hjemmesituasjonen.
Flere nye randomiserte studier viser at døgntilbud over tid gir bedre og mer varige effekter enn polikliniske tilbud.
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er et stort og tungt tverrfaglig fagområde som også trenger en kritisk masse klinisk praksis for å kunne videreutvikles.
Likevel ser vi nå gjennom utlysinger fra helseforetakene at bevilgningene til døgnbasert ARR reduseres, og oppdragene skal fordeles på enda flere aktører. Dette vil svekke pasientrettighetene. I enkelte områder vil pasientene bli henvist til små og svake fagmiljøer. Fragmenteringen av fagmiljøene vil svekke hele fagfeltet.
Det er gjennom de siste årene bygget opp en betydelig kompetanse og sterke fagmiljøer omkring den tverrfaglige tilnærmingen arbeidsrettet rehabilitering representerer, ikke minst blant ideelle aktører, og det er viktig at disse utvikles videre for å sikre best mulig tilbud til brukerne (pasientene).
Helseforetakene legger opp til korte intensive dagtilbud, som det ikke er forskningsbasert evidens for er tilstrekkelig for brukere (pasienter) med sammensatte årsaker til langvarig sykemelding.
Hurdalsplattformen slår fast at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Regjeringen legger arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Derfor må fellesskapet stille mer opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Spesialisthelsetjenesten har fra 2018 hatt arbeidsrettet behandling som del av sitt sørge for-ansvar. Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene har over flere år understreket dette ansvaret, noe som i årets oppdrag ble formulert slik (her er utdrag fra Helse Nord RHFs oppdragsdokument brukt for å vise ordlyden): «Aktivitet og arbeidsdeltakelse er helsefremmende og bidrar til inkludering. Helse Nord RHF skal bidra til at pasienter i spesialisthelsetjenesten tilbys samtidige helse- og arbeidsrettede tilbud i et samarbeid med NAV, for å bli inkludert i arbeidsliv eller skole.»
Følgende informasjon er innhentet fra de regionale helseforetakene: I alle landets helseregioner tilbys differensierte spesialisthelsetjenester med et samtidig fokus på å holde pasienten i, eller tilbakeføre til, arbeid og utdanning. Tilbudene spenner fra tradisjonell poliklinisk utredning og behandling, til tverrfaglig sammensatt avklaring/utredning/behandling og langvarige døgntilbud innen arbeidsrettet rehabilitering. Helseregionene leverer både pasienttilbud med et arbeidsfokus fra egne helseforetak innen flere fagområder og arbeidsrettet rehabilitering fra institusjoner med avtale. Et bredt og differensiert tilbud skal møte pasientenes mange ulike problemstillinger og legge til rette for at pasientene selv kan medvirke i valg av behandling. Mens langvarig døgnbehandling er det riktige for noen, er det andre som ønsker et dagtilbud, som enklere lar seg forene med familie og å stå helt eller delvis i arbeid. Spesialisthelsetjenesten har også et bredt samarbeid med NAV, med samarbeidsavtaler både på regionalt nivå og helseforetaksnivå.
Ifølge de regionale helseforetakene foreligger det ikke et tilstrekkelig forskningsgrunnlag til å trekke entydige konklusjoner om hvilken organisering av de arbeidsrettede tilbudene som gir best resultat for pasientene. Det legges derfor opp til differensierte tilbud for å ivareta ulike behov blant ulike grupper av pasienter. Som de regionale helseforetakene også peker på, vil sykefravær i stort påvirkes av en rekke faktorer, der behandling og rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten er en av flere viktige forhold. De arbeidsrettede tilbudene i spesialisthelsetjenesten er en del av flere innsatsområder som også skal bidra til arbeidslinjen som er formulert i Hurdalsplattformen og målet om at alle som kan og vil jobbe skal få muligheten til det.