Skriftleg spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1449 (2021-2022)
Innlevert: 03.03.2022
Sendt: 04.03.2022
Svart på: 11.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Vil statsråden, i lys av de omfattende sanksjonene som er iverksatt mot russiske oligarker, sørge for større åpenhet om hvilke personer som har eierinteresser i norsk økonomi, blant annet gjennom å senke terskelverdien for registrering i eierskapsregisteret fra nivået på 25 pst. som ble fastsatt i forskrift av den forrige regjeringen?

Grunngiving

Den forrige regjeringens utforming av forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere, som trådte i kraft 1. november 2021, har mange svakheter. På flere punkter er den ikke i overenstemmelse med føringene som ble lagt av en enstemmig finanskomite da lovforslaget ble behandlet i Innst. 143 L (2018-2019).
Effekten av målrettede sanksjoner mot eierinteressene til russiske oligarker risikerer å bli svekket dersom det ikke er offentlig kjent hva de faktisk eier i norsk økonomi.
En viktig uthuling i den vedtatte forskriften, er at terskelverdien for når en eier må registreres er satt til 25 pst., mens den i andre registre er så lav som 5 pst. Med en så høy terskelverdi risikerer man at mange eiere med vesentlige interesser og innflytelse i norsk økonomi, ikke blir registrert. De nåværende regjeringspartiene har ved flere anledninger i forrige periode stemt for forslag som støtter opp om en lavere terskelverdi. En samlet finanskomite skrev i 2019 også at departementet burde «sikre at Norges terskelverdi er i tråd med Norge som et foregangsland for åpenhet, og så lav som mulig.»

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Innledningsvis bemerker jeg at sanksjonsloven og oppfølgingen av sanksjoner vedtatt med hjemmel i loven, hører under Utenriksdepartementet.
Register over reelle rettighetshavere skal legge til rette for tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er personer som anses å ha endelig eierskap eller kontroll over juridiske personer eller juridiske arrangementer, typisk selskaper. Reelle rettighetshavere er alltid fysiske personer. Formålet med å synliggjøre reelle rettighetshavere er å forhindre at selskaper misbrukes som skall for kriminell aktivitet, f.eks. hvitvasking eller terrorfinansiering. Selskaper kan både gi en distanse mellom de fysiske personene som begår kriminaliteten, og også være egnet til å gi et skinn av legitimitet. Poenget er å se gjennom selskapsstrukturen for å identifisere de fysiske personene som et selskap reelt sett representerer og blir kontrollert av.
For å bidra til å identifisere hvem som kontrollerer et selskap, er det vanlig å starte med eierskapsopplysninger, og reelle rettighetshavere vil i en del tilfeller være sammenfallende med aksjeeiere eller andre typer eiere av eierandeler. Der et annet selskap eier selskapet, det er avvikende stemmerettsfordeling, eller det foreligger andre avtaler om f.eks. hvem det er som kan stemme for eierandeler, kan dette medføre at reelle rettighetshavere ikke sammenfaller med aksjeeierne. Kontroll av en viss andel stemmerettigheter eller rett til å utpeke eller avsette medlemmer i ledelsen kan gi reell kontroll i selskapet. I tillegg skal personer som på annen måte utøver kontroll, identifiseres som reelle rettighetshavere. Det er derfor ikke dekkende å referere til register over reelle rettighetshavere som et eierskapsregister.
Når det gjelder hvilken terskelverdi som skal brukes når man vurderer om bl.a. andelen stemmerettigheter er høy nok, har det ved innføringen blitt sett hen til hva andre land har innført, hva som følger av internasjonale standarder på området, og hva EUs hvitvaskingsdirektiv krever. En terskel på 25 pst. er veletablert. Det er dessuten viktig å understreke at terskelen knytter seg til både direkte og indirekte eierskap og kontroll. Fysiske personer som gjennom andre juridiske enheter har en tilstrekkelig høy eierandel eller kan utøve en tilstrekkelig andel stemmerettigheter, skal registreres. Slik informasjon vil ikke fremgå av et vanlig eierskapsregister.
For øvrig er det igangsatt et arbeid med å vurdere en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av informasjon om aksjeeiere i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Næringsministeren har i svar 11. februar 2022 på skriftlig spørsmål nr. 1139 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski gitt informasjon om dette arbeidet.