Skriftleg spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1914 (2021-2022)
Innlevert: 26.04.2022
Sendt: 27.04.2022
Svart på: 03.05.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan vurderer statsråden at det brukes mye ressurser på å etablere en ny norskeksamen samtidig som man utreder andre eksamensformer?

Grunngiving

Landslaget for norskundervisning (LNU) engasjerer seg i Utdanningsdirektoratets arbeid med å utvikle nye eksamener. Gjennom offentlig brev, tilbakemeldinger på publiserte eksempeloppgaver og debattinnlegg har LNU gitt uttrykk for at mye av det som skjer med eksamensarbeidet, uroer dem på norskfagets vegne. Det vil koste å skolere sensorene i tilstrekkelig grad for at en ny norskeksamen skal være forsvarlig i 2023.
Samtidig har regjeringen åpnet for å endre måten eksamen gjennomføres på, og har nedsatt et utvalg som skal se på bruken av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen. Flere skoler og skoleeiere som vil prøve ut nye eksamensformer. Dette åpner for at den nye norskeksamenen kanskje ikke vil være aktuell i særlig lang tid framover.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Eksamen er en sentral del av vurderingssystemet i opplæringen, og det er viktig at eksamen støtter oppunder det som skal være innholdet i opplæringen, altså læreplanene. For at eksamen som vurderingsform skal være et gyldig, pålitelig og rettferdig uttrykk for elevenes kompetanse, kan ikke eksamen stå i ro. Eksamen må videreutvikles i tråd med læreplanene og målene i disse.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har over tid jobbet mye og bredt med vurdering. Det handler blant annet om å styrke vurderingspraksisen i skolen, men også om hvordan eksamen i fremtiden bør gjennomføres og utformes. Eksamen må både reflektere innholdet i læreplanene og gi elevene mulighet til å vise sin kompetanse slik at karakteren de oppnår reflekterer kompetansen deres. Det er viktig for videre søking til utdanning eller jobb.
Det er behov for endringer og justeringer, også i så viktige og solide tradisjoner som eksamensinstituttet og vurderingsformene i skolen. Bare slik kan eksamen fortsatt ha relevans og være nyttig. Utdanningsdirektoratet har sendt Kunnskapsdepartementet et brev med forslag til utprøvinger og forsøk på vurderingsfeltet. Dette er ment å være et langsiktig arbeid for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om behov for endringer på vurderingsfeltet. Prosessen vil skje i dialog med både forskere og partene.
Da fagfornyelsen ble innført høsten 2020, fikk også flere fag endret eksamensform. De nye læreplanene har fått et endret kompetansebegrep, som gjør at eksamen også bør endres for kunne legge til rette for at elevene kan få vise kompetansen sin på en bredere måte enn før. Bare slik kan eksamen som vurderingsform fortsatt måle det den skal og det elevene har fått opplæring i. Det er Utdanningsdirektoratet (Udir) som har det faglige ansvaret for videreutvikling av eksamen, på oppdrag fra departementet. I mange fag, blant annet i norsk, gjøres endringene i eksamen i et samarbeid med sektoren både med reelle utprøvinger med elever og lærere og spørringer. Endringene i eksamen forbedres også ut fra tilbakemeldinger fra direktoratets referansegruppe, som består av representanter fra lærerorganisasjonene. Den faglige utviklingen og justeringene av eksamen i norskfaget er altså ikke resultatet av et forhastet arbeid, men basert på faglighet og samskaping.
Udir arbeider kontinuerlig med sensorskolering, og det er planlagt sensorskolering for sensurering av eksamen i tråd med de nye læreplanene også i vår, selv om eksamen er avlyst for de aller fleste elever på grunn av pandemien. Dette er et viktig bidrag til utviklingen av vurderingskompetansen i skolen. Udir planlegger også samlinger i forbindelse med sensorskoleringen i samarbeid med statsforvalterne og fylkeskommunene for å gi alle sensorene en felles forståelse for sammenhengen mellom nye læreplaner og vurderingsordningen i fagfornyelsen. I tillegg får sensorene innføring i den nye digitale gjennomføringsløsningen.
Jeg mener på dette grunnlaget at det er helt riktig at vi både gjør de nødvendige endringene for at fremtidige eksamener er i samsvar med de nye læreplanene, og at vi også utvider kunnskapsgrunnlaget for å kunne justere og endre eksamen på lengre sikt.