Skriftleg spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2092 (2021-2022)
Innlevert: 19.05.2022
Sendt: 19.05.2022
Svart på: 24.05.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingunn Foss (H)

Spørsmål

Ingunn Foss (H): Det er adgang til å innstille forliksrådsbehandlingen hvis saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt, jf. tvisteloven § 6-11 fjerde ledd andre setning.
Mener statsråden bestemmelsen fungerer etter hensikten i tilfeller hvor forliksrådet har så stor saksmengde at det er umulig å overholde fristen på tre måneder, og motpart krever innstilling uten ønske om å bringe saken inn for tingretten?

Grunngiving

Etter tvisteloven § 6-11 fjerde ledd andre setning kan en part kreve at forliksrådsbehandlingen innstilles hvis saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt. Formålet med fristene for gjennomføring av saksbehandling i forliksrådet var å sikre konsentrasjon og hurtig saksbehandling, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) side 102. Samme sted fremgår det at «[n]år forkynning først har skjedd, antar departementet at det bare sjelden vil være vanskelig for forliksrådet å få avsluttet saken i løpet av tre måneder. Dersom det går lengre tid, bør en part ha rett til å avslutte forliksrådsbehandlingen straks ved å bringe saken inn for tingretten ved stevning». I spesialmerknadene på side 384 fremgår det at «parten ved krav om innstilling etter annet punktum [vil] stå fritt til å velge mellom stevning til tingretten eller en annen tvisteløsningsmetode – eller ingen overhodet».
I dag er situasjonen ved enkelte forliksråd slik at saksmengden er så stor at det i praksis er umulig å behandle en sak innen fristen på tre måneder. I 15. mai 2020 kunne blant annet E24 melde at Bærum forliksråd ble styrket med 1,2 millioner kroner til å håndtere flere tusen passasjerklager mot flyselskapet Norwegian. Etter opprettelsen av en ekstra avdeling i forliksrådet er restansen redusert med vel 2000 saker. I nærmere 2 800 av sakene som er brakt inn for forliksrådet nedlegger klagemotpart krav om innstilling på grunn av fristoversittelse. Det fører til at saken innstilles og klager - gjerne forbrukeren - blir tvunget til å ta ut stevning for tingretten eller bringe saken inn for forliksrådet ett år etter innstillingen dersom klager vil forfølge sitt krav.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Først vil jeg understreke at forliksrådene spiller en viktig og sentral rolle i rettsvesenet, både for samfunnet som helhet og for enkeltmenneskene som får løst konfliktene sine på en enkel, hurtig og billig måte.
Som stortingsrepresentanten påpeker, tilsier ordlyden i tvisteloven § 6-11 fjerde ledd andre punktum at en part uten videre kan kreve saken innstilt hvis den ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt. Det er også riktig at det er effektivitetshensyn som begrunner regelen. Rask saksavvikling er et sentralt hensyn i forliksrådsinstituttet. Det overordnede inntrykket er at fristen på tre måneder normalt lar seg overholde. I perioden 2016 til 2019 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i forliksrådet om lag 70 dager. I 2020 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 97 dager, men denne økningen må først og fremst begrunnes i redusert møtevirksomhet på grunn av utbruddet av covid-19. Når det gjelder tremånedersfristen, er mitt inntrykk at krav om innstilling sjelden påberopes. Dette kan tyde på at de sakene som er egnet for behandling i forliksrådet, blir behandlet i forliksrådet.
Det er imidlertid uheldig når saker som ut fra art og omfang ville vært egnet for forliksrådsbehandling, innstilles. Spesielt uheldig er det når årsaken er at fristen ikke holdes på grunn av høye restanser. Departementet følger med på saksbehandlingstid og saksavviklingen i forliksrådene, og vurderer tiltak når det er behov for det. Som stortingsrepresentanten peker på ble bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner i 2020 for å avhjelpe saksavviklingen i Bærum forliksråd på grunn av en rask økning i antallet flyklagesaker. Restansesituasjonen ved Oslo forliksråd gjorde det også nødvendig å bevilge midler til å opprette en midlertidig femte avdeling ved Oslo forliksråd ut perioden 2021–2024. Regjeringen videreførte denne bevilgningen i 2022 med helårsvirkning. Jeg vil også trekke frem at det etter utbruddet av covid-19 ble innført en rekke tilpasninger i prosessregelverket for domstolene, herunder for forliksrådet, med formål om å hindre restanser i rettsvesenet. Det ble blant annet innført regler om utvidet adgang til fjernmøter og fjernavhør, elektroniske signaturløsninger og forkynnelse. Enkelte av disse tiltakene er senere innført, eller foreslått innført som permanente løsninger.
Hensynet til at flest mulig egnede saker bør avgjøres i forliksrådet kan likevel tale for å vurdere om det bør utredes og foreslås lovendringer knyttet til reguleringen av tremånedersfristen i tvisteloven § 6-11 fjerde ledd. Endringer vil i så fall måtte gjennomføres gjennom en vanlig lovgivningsprosess.