Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Innledningsvis vil jeg presisere at lønnsstøtteordningen har fungert godt også for bedrifter som betaler ut lønn etterskuddsvis. Problemsstillingen knytter seg til bedrifter som normalt betaler ut lønn etterskuddsvis, men som ikke betalte lønn etterskuddsvis for desember 2021, slik at de ikke foretok noen lønnsutbetaling i januar 2022. Disse bedriftene hadde dermed null i grunnlag for arbeidsgiveravgift i januar 2022, til tross for at de hadde lønnskostnader denne måneden. Problemstillingen gjelder et begrenset antall bedrifter, og Skatteetaten er kjent med ca. 25 søknader som er berørt. Til sammenligning var det per 20. juni 2022 godkjent nesten 4000 søknader om lønnsstøtte.
Støttebeløpet for en gitt kalendermåned ble beregnet på grunnlag av innrapportert arbeidsgiveravgiftsgrunnlag for måneden, med tillegg for arbeidsgiveravgift. Dersom arbeidsgiver i støttemåneden ikke hadde betalt ut lønn, ble arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for måneden null, og søknad om støtte måtte avslås på dette grunnlag. En slik tilknytning mellom støttebeløp og grunnlag for arbeidsgiveravgift var nødvendig for å ivareta flere sentrale hensyn, som jeg vil redegjøre for nedenfor.
Formålet med den midlertidige lønnsstøtteordningen var å etablere en tidsavgrenset, kortvarig støtteordning som bidro til at foretak unngikk å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021. Ordningen skulle legge til rette for at de ansatte kunne stå i arbeid, herunder drive kompetansebyggende aktivitet, i en kort periode inntil den økonomiske aktiviteten tok seg opp igjen.
Støtteordningen måtte utformes raskt. Den ble utarbeidet av regjeringen i samarbeid med LO, NHO og Virke. En skisse med detaljert informasjon om ordningen ble publisert på regjeringens hjemmesider 17. desember 2021. (1) Enkelte presiseringer og endringer i skissen ble foretatt frem til 22. desember, blant annet i tråd med at ordningen ble gjort mer fleksibel, og som følge av innspill fra NHO og Virke. Dette var før tidspunktet for da bedriftene måtte velge om de ville ta tilbake ansatte som var blitt permittert/varslet permittert i desember 2021, for å kvalifisere for lønnsstøtte.
Skissens punkt 6 handlet om støttebeløp per ansatt. Av bokstav c fremgikk det bl.a. at støttebeløpet «per måned» kunne være «maksimalt 80 pst. av arbeidstakers utbetalte bruttolønn inkl. arbeidsgiveravgift i støtteperioden.» Støtteperioden er den enkelte måned det ble søkt støtte for. Dette betyr at støttebeløpet for én måned skulle bli knyttet til, og begrenset av, utbetalt bruttolønn den samme måneden.
Videre i samme punkt defineres bruttolønn som «lønn som er betalt ut som kontantytelse». At tidspunktet for utbetaling av lønn skulle ha en slik betydning for støtten, fremgikk også av punkt 6 bokstav h. Her sto det at støtten ville avkortes dersom “foretakenes samlede utbetalte bruttolønn (inkl. arbeidsgiveravgift) sammenliknet med referanseperioden har falt“.
Senest 22. desember 2021 var det dermed klart at ordningen skulle bli slik at tidspunktet for lønnsutbetaling trolig ville påvirke muligheten for, og beregningen av, støtte. Det var klart at et foretak ville være avskåret fra å motta støtte for en måned de ikke hadde noen lønnsutbetaling.
I likhet med tidligere støtteordninger, understreket regjeringen ved fremleggelsen at ordningen ville passe for mange bedrifter, men ikke for alle. De bedriftene som ordningen ikke passet for, eller som var usikre på hvordan lønnsstøtteordningen ville slå ut for dem, kunne velge permittering.
Ved utviklingen av støtteordningen var det viktig å unngå manuell søknadsbehandling av hensyn til at administrasjonen av ordningen skulle være så enkel som mulig. Det var sentralt både for å begrense belastningen på Skatteetaten og for å tilrettelegge for snarlige utbetalinger. Muligheten for kontroll og hensynet til likebehandling av søkere sto også sentralt. Disse hensynene nødvendiggjorde at støttebeløpet i lønnsstøtteforskriften ble knyttet opp mot foretakets grunnlag for arbeidsgiveravgift i støttemåneden. Denne størrelsen var godt kjent for søker og revisor, og den kunne gjenfinnes i Skatteetatens systemer i forbindelse med saksbehandling og kontroll.
Forskriften benyttet størrelsen grunnlag for arbeidsgiveravgift istedenfor skissens begrep «utbetalt bruttolønn». Dette var en spesifisering som ble foretatt av hensyn til kontroll og saksbehandling, og innebar ingen endring av prinsippene som fremgikk av skissen. Grunnlag for arbeidsgiveravgift utgjøres av utbetalt bruttolønn, og periodiseres samtidig, dvs. på utbetalingstidspunktet.
Dersom det skulle bli åpnet for at foretak kan motta støtte også for en måned hvor de har hatt null i grunnlag for arbeidsgiveravgift, ville det ha gitt konsekvenser som undergraver de hensynene som lå til grunn for støtteordningen. Det ville blitt svært vanskelig og i praksis umulig for Skatteetaten å føre kontroll med støttemottakerne. Det ville ikke ha foreligget sammenligningsgrunnlag for tallene oppgitt i søknaden, og Skatteetaten måtte i så fall ha lagt støttemottakernes påstander om lønnskostnader uprøvd til grunn. Det ville åpnet for misbruk av ordningen, og bryte med forutsetningen om automatisert behandling. Det må også tas i betraktning at mange foretak lojalt innrettet seg etter den løsningen som følger av ordlyden i forskriften og av søknadsskjemaet, og som fremgikk av skissen fra desember. En endring nå ville vært urimelig overfor disse. Dersom dette nå skulle endres ville det, av hensyn til likebehandling, nødvendiggjort ny informasjon til alle bedrifter som var berørt av nedstengningen og som ikke har søkt om lønnsstøtte, brev til samtlige søkere, aksept av nye søknader og endring av eksisterende søknader. Dette ville medført omfattende manuell saksbehandling for Skatteetaten og skapt store utfordringer for kontroll av ordningen. Det ville gått på bekostning av annet prioritert arbeid i Skatteetaten.
Det er derfor ikke aktuelt å revurdere praktiseringen av lønnsstøtteordningen. Det er imidlertid grunn til å fremheve at ordningen har fungert godt. Mange bedrifter har fått innvilget støtte under ordningen. Per 20. juni var det godkjent nesten 4000 søknader om lønnsstøtte, fordelt på de tre månedene lønnsstøtten omfattet. I både desember og januar fikk nesten 30 000 arbeidstakere støtte gjennom ordningen, og til sammen over de tre månedene var det 76 000 ansatte og lærlinger som fikk utbetalt støtte. (2) Nesten 800 millioner kroner er utbetalt under ordningen så langt, og foretak innen servering og overnatting har mottatt 460 millioner kroner.
(1) Skisse av ny lønnsstøtteordning - regjeringen.no
(2) Enkelte virksomheter har mottatt lønnsstøtte for mer enn en måned. Ansatte i disse virksomhetene kan derfor bli telt mer enn en gang.