Skriftleg spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2498 (2021-2022)
Innlevert: 29.06.2022
Sendt: 29.06.2022
Svart på: 04.07.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Vurderer regjeringa framleis EUs minstelønnsdirektiv som ikkje EØS-relevant – kvifor, eller kvifor ikkje?

Grunngiving

EUs ministerråd og EU-parlamentet blei 7. juni einige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Rådet vedtok så direktivet 16. juni. Det er venta endeleg vedtak i EU-parlamentet i september, med komitébehandling i juli.
Direktivet slår fast at minstelønn må innførast dersom tariffdekninga på arbeidsmarknaden er under 80 prosent i eit land over eit visst tidsrom. I Noreg er tariffdekninga 69 prosent (2017), med store forskjellar mellom privat og offentleg sektor.
Nordisk fagrørsle er bastant mot direktivet fordi det grip inn i lønnsdanninga og bryt med den nordiske modellen der arbeidslivets partar fastset lønn i forhandlingar. Sverige og Danmark har markert motstand mot direktivet i EU, men er blitt overkøyrt.
Både den førre og den noverande regjeringa har tidlegare gitt uttrykk for at direktivet ikkje er EØS-relevant. I Arbeids- og inkluderingsdepartementets EØS-notat frå 26. mai 2021 heiter det:

«En foreløpig vurdering tilsier at direktivforslaget ikke faller innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde slik det er definert i EØS-avtalens hoveddel med tilhørende vedlegg og protokoller. Den foreløpige vurderingen innebærer at Norge ikke vil være forpliktet til å innlemme rettsakten. Den rettslige vurderingen av EØS-relevans vil ferdigstilles når den endelige rettsakten foreligger.»

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Den 7. juni 2022 ble det konstatert en foreløpig enighet om et europeisk minstelønnsdirektiv mellom Rådet (EUs medlemsstater), Europaparlamentet og Kommisjonen. Rådet har godkjent enigheten, og formelt skal direktivet nå godkjennes av Europaparlamentet i plenum. I direktivet er det gitt ulike regler for medlemsstater med lovbestemt minstelønn og stater med lønnsfastsettelse gjennom kollektive avtaler. Medlemsstatene med lovbestemt minstelønn (dette gjelder 21 av EUs medlemsstater), må etablere en prosedyre og et rammeverk for å fastsette og oppdatere nivået på minstelønningene i henhold til gitte kriterier. I direktivet er det videre presisert at stater hvor lønnen i dag bestemmes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, ikke skal pålegges å innføre lovbestemt minstelønn. Det stilles heller ikke krav om å allmenngjøre tariffavtaler. Direktivet skal fremme kollektiv lønnsdannelse og styrke partenes rolle. Som et konkret virkemiddel pålegger direktivet alle stater med en tariffavtaledekning lavere enn 80 % å utarbeide en handlingsplan for å fremme kollektiv lønnsdannelse. Som nevnt over, pålegger direktivet ingen plikt til å innføre minstelønn ved tariffavtaledekning under dette nivået.
Norge har ikke deltatt i forhandlingene mellom de europeiske institusjonene, og vi har foreløpig ikke detaljert informasjon om hva som ligger i enigheten. Departementet har tidligere vurdert Kommisjonens opprinnelige utkast til å falle utenfor EØS-avtalens virkeområde. Når den endelige direktivteksten foreligger, vil det på vanlig måte bli foretatt en juridisk gjennomgang av rettsakten. Den endelige vurderingen av om minstelønnsdirektivet er EØS-relevant vil derfor bli gjort på et senere tidspunkt.