Skriftleg spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2767 (2021-2022)
Innlevert: 30.08.2022
Sendt: 31.08.2022
Svart på: 14.09.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Norge er nå EUs største leverandør av gass.
Vil statsråden gjøre endringer i norsk politikk for å bidra til lavere elektrisitetspriser hos kundene til norsk gass, og dermed hjelpe europeiske land i deres kriseintervensjon i strømmarkedet?

Grunngiving

I et svar 25. august på mitt skriftlige spørsmål om hvorvidt statsråden ser det som en aktuell løsning å pålegge petroleumsselskaper å tegne avtaler om gassleveranser under dagens rekordhøye markedspris, svarte statsråden at det ikke er aktuelt å legge opp til en politikk der petroleumsselskaper på norsk sokkel pålegges å tegne fastpriskontrakter om gassleveranser. De siste dagene har signalene fra viktige aktører i EU og europeiske land om behovet for tiltak som demper prisen på elektrisitet økt i styrke. I E24 er Belgias statsminister sitert på at "Jeg forstår at pristak ikke er et enkelt tiltak å gjøre. Men situasjonen vi har vært i de siste ukene er fullstendig uholdbar. Folk får energiregninger som gjør det umulig for dem å leve." EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen er sitert i NRK på at EU jobber med en kriseintervensjon og strukturell reform av strømmarkedet. I samme sak er Østerrikes statsminister sitert på at "Elektrisitetsprisene må ned. Vi kan ikke la Putin bestemme hver dag hva energiprisene skal være."

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Den betydelige prisstigningen på energi og energikrisens effekt på verdensøkonomien er nå svært krevende for mange land i verden, størst er konsekvensene for mange lavinntektsland. Også i Europa og Norge er effekten av energiprisøkningene utfordrende for husholdninger, næringsliv og industri.
Gass brukes hovedsakelig til oppvarming, i industrien og til kraftproduksjon. Prisene på gass settes i et globalt marked. Dagens høye gasspriser er en refleksjon av et stramt marked med knapphet på gass, flaskehalser i forbrukslandene og ekstraordinær usikkerhet rundt fremtidig forsyning. I en situasjon med stor knapphet har prismekanismen på gass en viktig rolle i å stimulere til høyest mulig produksjon, en mest mulig effektiv bruk og i å gi insentiver til å fjerne flaskehalser i infrastrukturen.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte denne uken fem forslag for å møte energikrisen. Det skal være møte energiministermøte i EU på fredag, og vi legger til grunn at det vil komme mer detaljert informasjon om forslagene etter dette møtet. Regjeringen vil vurdere disse forslagene når det konkrete innholdet blir kjent, og Norge skal ha tett kontakt med EU fremover.
Jeg har full forståelse for at EU nå kommer med forslag for å håndtere den meget krevende energisituasjonen, slik vi eksempelvis har gjort gjennom strømstøtteordningen i Norge. Samtidig er det viktig at det velges mekanismer som ikke gjør det vanskeligere for Europa å dekke sitt energibehov fremover, eller som vil kunne utfordre forsyningssikkerheten på kort eller lang sikt. Det er flere regioner og land som konkurrerer om å kjøpe gassen som produseres i verden og Norge, og gassen i markedet strømmer enkelt forklart, innenfor de begrensninger gasstransportinfrastrukturen gir, til den delen av det markedet som betaler mest.
Det viktigste norske myndigheter kan bidra med i dagens situasjon er å legge til rette for fortsatt høy produksjon og eksport hos de gassproduserende selskapene i Norge. Norge bidrar positivt for å avhjelpe energikrisen med å være en stor, pålitelig og forutsigbar leverandør av petroleum til Europa. Vi produserer for fullt og forventer at gassproduksjonen i år vil komme opp i 122 mrd. kubikkmeter, som er en økning med om lag 100 TWh energi fra 2021. Fortsatt leting og investeringer i ny produksjon er avgjørende for at Norge skal kunne opprettholde dagens produksjonsnivå. Derfor vil regjeringen videreutvikle petroleumsvirksomheten, en politikk som jeg opplever våre allierte i EU støtter fullt ut.